En verden utenfor Haaland Matlarys

«Hvilken verden lever Sven Egil Omdal i?» spør professor Janne Haaland Matlary. I den som forsøker å bekjempe hennes.

  • Sven Egil Omdal
    Spaltist

Haaland Matlary fant bare ett saklig poeng i min Fripenn-artikkel om hennes syn på staten, naive nordmenn og forholdet mellom frihet og sikkerhet. Til gjengjeld vrir hun det ene poenget 180 grader, slik at det skal være lett å avfeie, spesielt for et medlem av Forsvarets ekspertutvalg, som har «tilgang til alt gradert materiale». Fra denne innvidde posisjon forsikrer hun om at terrorfaren er «reell og voksende» og at det er «statens forbannede plikt» å sørge for at borgerne sikres best mulig.

Les også

Reell terrorfare

Når pavens rådgiver og Dame av Malteserordenen snakker om forbannete plikter, bør vi selvsagt bøye hodet og skamfullt bekjenne vår løsslupne letthet. Alternativet er, som hun skriver, å «håpe at neste angrep ikke kommer i Stavanger». Stavanger? Vet du noe jeg ikke vet, Janne? Gjør du?

Hun beskylder meg for manipulativ sitat-teknikk, men i sitt tilsvar utelater Haaland Matlary behendig de to elementene i hennes nyttårskronikk som fikk meg til å reagere. Der skriver hun at «staten må maksimere sikkerheten i eget land nettopp for at demokratiet skal kunne leve», og avslutter med at «den typisk norsk motsetningen mellom «liberale friheter» og «kontroll og etterretning» er en fiksjon».

Vi som innimellom siterer Janne Haaland Matlary, må ofte føye til forsikringer om at sitatene ikke er manipulert, men er autentiske uttrykk for den forvirring som råder i hennes indre. La meg derfor, så saklig som jeg makter, få påpeke at FN, EU, Amnesty, Article 19 og en hærskare andre internasjonale organisasjoner, statlige som ikke-statlige, har vært opptatt nettopp av motsetningen mellom nasjonale sikkerhetsdoktriner og menneskerettighetene, også kjent som de liberale friheter. Det er ikke nødvendig å gå til 1980-tallets Latin-Amerika for å se hvor galt det kan gå når sikkerheten blir «maksimert». I hvilken verden levde Janne Haaland Matlary mens diskusjonen om de amerikanske Patriot-lovene pågikk? Hvor var hun da britene protesterte mot begrensningene i de liberale friheter innebygget i Prevention of Terrorism Act? Hvilket livsfjernt oppdrag var hun på da Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg felte Sverige i Leander-saken, en av de best kjente internasjonale avveiningene av den motsetning som etter Haaland Matlarys syn er «typisk norsk». Etter denne dommen har EMD gjentatte ganger slått fast at borgerne må ha rett til å utfordre statens makthegemoni, også når det manifesterer seg som overvåking begrunnet i sikkerhetshensyn.

Den tyske forfatningsdomstolen, Bundesvervassungsgericht, har som en hovedoppgave å foreta nettopp slike avveininger. I domstolens mange avgjørelser ligger det som et grunnleggende premiss at statens ansvar for sikkerhet ikke er en absolutt verdi som må «sikres for enhver pris» («Balancing Security and Liberty in Germany», professor Russel A. Miller, i Journal of National Security Law & Policy Vol. 4, p. 369, 2010)

Jeg antar, ettersom jeg ikke har tilgang til gradert informasjon, at Haaland Matlary leser engelsk. I så fall bør hun følge debatten i Storbritannia om Justice and Security Act 2013, som utvider statens muligheter til å bruke hemmelige domstoler, hvor den som er anklaget for å være en sikkerhetsrisiko verken får se bevisene eller får mulighet til å forsvare seg, men må stole på sikkerhetsklarerte spesialadvokater oppnevnt av staten. Den debatten er alt annet enn typisk norsk.

Jeg vil også anbefale at hun leser talen The Guardians sjefredaktør, Alan Rusbridger, holdt i The Royal Service Institute mandag, der han advarte om at journalistikken vil bli endret for alltid hvis den britiske regjering gjør alvor av sitt forsett om å fjerne beskyttelsen av anonyme kilder. Dessuten trues taushetsløftene til advokater, leger, parlamentarikere og prester. Når staten vil maksimere sikkerheten, ryker både friheter og hittil beskyttete intime fortroligheter.

Rusbridger avsluttet sin tale med å sitere en tidligere leder for det britiske antiterror-arbeidet, en av Matlarys menn, som har sagt at Storbritannia burde konsentrere seg mer om det man kjemper for enn det man kjemper mot. «Han siktet til forsvaret av – og til og med videreutviklingen av – de liberale friheter», sa redaktøren som brakte verden Edward Snowdens avsløringer.

Har Forsvarets ekspertutvalg registrert debatten om Snowden? Er det i så fall manipulativt å hevde at den dreier seg om forholdet mellom sikkerhet og liberale rettigheter, samt at den også ble ført i utlandet?

Det er den verden jeg lever i.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg