Sykelønnsordning er for sjenerøs. Den må kuttes.

Norge har et unaturlig høyt sykefravær, og nesten dobbelt så høyt som Sverige.

Publisert Publisert

NØDVENDIG: Kutt i sykelønnen er ikke en rasering, men del av løsningen for å reformere og redde velferdsstaten, skriver Tobias Strandskog. Foto: scanpix

Debattinnlegg

  • Tobias Strandskog
    Styremedlem i Bergen Høyre
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 ble kritisert for å være usosialt og ha for store kutt. I forslaget til budsjett for 2016 kritiseres den derimot for at pengene sitter for løst. Tiltakspakken for økt sysselsetting gir rekordstore investeringer i infrastruktur, utdanning og forskning. Det er viktige områder som skaper arbeidsplasser for fremtiden.

Jeg er likevel enig i kritikken fra deler av opposisjonen, media og Unge Venstre. Vi bruker for mye penger og skyver regningen til de neste generasjonene. Men det blir for enkelt å kritisere uten å komme med kuttforslag.

TOBIAS STRANDSKOG

Perspektivmeldingen som kom i 2013 viste en dyster utvikling for norsk økonomi. Innen 2060 vil vi ha et underskudd på 140 milliarder. Dette er uten at vi har tatt høyde for fallet i oljeprisen. Perspektivmeldingen tar heller ikke høyde for den forventede kvalitetssvikten i velferdsstaten. Les også:

Les også

Jeg er også en lykkejeger

Problemet er at perspektivmeldingen ikke tar høyde for større forventninger til velferdsnivået på tilbudene. Vi ville for eksempel ikke akseptert det samme velferdsnivået som var i 1960 i dagens velferdssystem. Det samme gjelder for fremtiden.

For å snu denne trenden må vi skape flere og nye arbeidsplasser. Her kommer statsbudsjettet godt inn med kutt i veksthemmende skatter og viktige satsingsområder som infrastruktur, utdanning og forskning. De store pengene brukes på de viktige oppgavene og sørger for omstilling. Budsjettet mangler derimot kutt og en større effektivisering av offentlig sektor. Ett enkelt tiltak for å reformere og effektivisere velferdsstaten er kutt i sykelønn.

Les også:

Les også

«Mens samfunnsøkonomene utvikler politikk, setter de folkevalgte seg på sidelinjen»

Norge har et unaturlig høyt sykefravær, og nesten dobbelt så høyt som Sverige. Samtidig er vi ifølge FN blant de friskeste landene i verden. Av alle ytelser, gir sykelønnen den høyeste kompensasjonen, og ifølge OECD har Norge de høyeste kostnadene knyttet til uteblivelse av arbeidslivet. Høyt sykefravær påvirker produktiviteten, og koster staten milliarder i tapte skatteinntekter og unødvendige utgifter.

Hovedargumentet mot kutt i sykelønnen er at avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) fungerer. Sykefraværet har gått ned, men som flere uavhengige eksperter har konkludert med, så er det ikke IA-avtalen sin fortjeneste at dette har skjedd. Hvis Norge skal ned på samme sykefravær som Sverige, må vi innse at dagens sykelønnsordning er for sjenerøs og gjøre nødvendige endringer.

Les også:

Les også

- Regjeringen tar omsider til vettet, men det er jo ikke forbudt å koble det inn helt fra starten.

Et viktig konservativt prinsipp er at forandringer ikke skal skje for forandringenes skyld. De skal være til stede for å bygge samfunnet videre. For å opprettholde den norske velferdsstaten må vi gjøre endringer. Skal vi fortsette å ha en god, offentlig skole, gode helsetjenester og et godt sikkerhetsnett må det gjøres upopulære endringer. Kutt i sykelønnen er ikke en rasering, men del av løsningen for å reformere og redde velferdsstaten.

Publisert

Sakene flest leser nå

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg