Dette bildet kurerer stress

Så satt de plutselig der. Storesøster og lillebror.

«Jeg var nok så heldig å legge merke til et øyeblikk av ekte livslykke», skriver innsenderen om denne stunden.
  • Agnes Vevle Tvinnereim
    Landås
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Sommerdagen var en av dem jeg hadde drømt om hele vinteren. Skyfri himmel, varmt svaberg, en glassklar fjord og ro. Stillhet. Fuglesang. Barnelatter. Ville bringebær. En doven katt. Niser i fjorden. En sommerdag å leve lenge på.

Det var bare det at jeg var for sliten til å legge merke til det skikkelig. Jeg hadde lagt meg for sent og våknet for tidlig, trøstet litt og korrigert for mye, lest høyt, laget mat, vasket opp og meglet mellom små som helst ville ha hver voksen for seg selv.

«Gapet mellom feriehverdag og visjon var definitivt til å kjenne på», skriver Agnes Vevle Tvinnereim.

Jeg hadde ambisjoner om fjellturer og fisketurer, gode samtaler, romantiske solnedganger, gode bøker (i flertall for sikkerhets skyld) og sjelefred. Vi skulle komme hjem helt uthvilt og være klar for en ny høst.

Gapet mellom feriehverdag og visjon var definitivt til å kjenne på, og følelsen av tilkortkommenhet ulmet. «Alle andre» får da vitterlig til så mye harmoni og aktivitet og gøy og latter. Tenkte jeg.

Så satt de plutselig der. Storesøster og lillebror. De hadde funnet den gamle hyllen i naustet. Samarbeidet om å få den ut på svaberget, og oppdaget den perfekte benken den lengtet etter å være for de to. De satt og pratet lenge. Lo og tullet og varmet seg i solen og på hverandre. Og samtidig varmet de meg. Langt inn i sjelen.

På samme måte som steinen de satt på ga fra seg varme lenge etter at solen var gått ned den kvelden, ga de to små menneskebarna mine fra seg varme lenge etter at de hadde sovnet for natten. Og fremdeles, når følelsen av tilkortkommenhet kommer snikende og jeg blir blendet av tullete og usunne tanker om perfeksjon, kan jeg se på de to små ryggene på benken og kjenne ettervarmen fra dem.

Det handler om relasjon og tilstedeværelse her og nå. Ofte krevende, men innenfor rekkevidde, helt gratis og uavhengig av ytre rammer. Jeg var nok så heldig å legge merke til et øyeblikk av ekte livslykke.

  • Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.
Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Når andre får barn, gir det Andrea en følelse hun aldri snakker om

  2. – Perfekte rammer for et plettfritt bilde. Hva kunne gå galt?

  3. Kva gjer du når graset har vakse vilt heile sommaren? Sigmund Haug fann løysinga.

  4. Gjøa oppdaga noko heilt spesielt då ho venta på bussen

  1. Ferie
  2. Ferieminner
  3. Barn
  4. Familieliv
BT anbefaler

– Statnett har bygget en linje som ikke fungerer

– Det er skremmende hvor lite strøm vi klarer å føre sørover i Norge, sier Bengt Jostein Haugnes.

LES SAKEN