På høy tid med ny basepolitikk i Norge

Det er en sterkere, ikke svakere, tilknytning til Nato som garanterer norsk selvstendighet og sikkerhet.

Innsenderen foreslår en tydelig politisk endring for å oppnå en tettere norsk tilknytning til Nato.
  • Sondre Torvanger Hillestad
    Fylkesleder i Hordaland Unge Høyre
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Norges basepolitikk har garantert fred og sikkerhet i Norden siden andre verdenskrig. Etter Russlands invasjon av Ukraina er det bare Nato-baser på norsk jord som kan garantere det samme i fremtiden.

I 1949 vedtok Stortinget baseerklæringen, som sa at det ikke skulle åpnes for militærbaser med fremmede lands styrker på norsk jord. Norge hadde blitt medlem av Nato, og var det eneste Nato-landet som delte landegrenser med Sovjetunionen. Stormakten var bekymret for Nato-baser i sitt nærområde, og erklæringen var et forsøk på å dempe spenningen mellom Oslo og Moskva. Det funket.

«Om målet er et sterke Nato og et tryggere Norge, trenger vi permanente Nato-baser på norsk jord», skriver Sondre Torvanger Hillestad.

Baseerklæringen har vært en av bærebjelkene i norsk utenrikspolitikk siden andre verdenskrig. Politikken har sørget for at Norge har hatt gode relasjoner til Russland, selv gjennom den kalde krigens mest opphetede øyeblikk.

Putins brutale invasjon av Ukraina viser likevel at Russland ikke lenger er et land som kan beroliges. Tvert imot har krigen vist at Russland ser på nøytralitet som en åpen invitasjon til å forsyne seg av landområder. Ukrainas forsøk på å forhandle, berolige og deeskalere situasjonen, var til ingen nytte. Det burde bekymre norske politikere.

I det 21. århundre er det en sterkere, ikke svakere, tilknytning til Nato som garanterer norsk selvstendighet og sikkerhet. Derfor er det på tide å gå vekk fra basepolitikken som har ligget til grunn de siste 70 årene.

Generalsekretær i Nato Jens Stoltenberg hilser på Nato-soldater i forbindelse med øvelsen Cold Response i Nord-Norge.

Permanente utenlandske baser på norsk jord vil styrke Norges beredskap, og bedre samarbeidet mellom norske styrker og våre allierte. Dette er helt nødvendig i en tid hvor spenningen mellom øst og vest er høyere enn på lenge.

Dessuten vil Sverige og Finlands medlemskap i Nato betydelig forandre maktforholdet i Nato i nord. Dersom disse landene tillater Nato-baser uten at Norge gjør det samme, vil tyngdepunktet for Nato i nordområdene flyttes. Selv om Sveriges og Finlands inntreden i Nato vil gjøre Norge til et tryggere land, kan vi likevel bli et sårbart mål i en konflikt om vi ikke endrer kurs. Norge må, og skal, være Nato i nord.

Det er riktig at basepolitikken har vært en viktig del av norsk utenrikspolitikk i mange år, men når den utenrikspolitiske situasjonen endrer seg, må Norge følge etter.

Dessverre mener statsminister Jonas Gahr Støre at Norges utdaterte basepolitikk skal ligge til grunn. Støre må forstå at det som fungerte under den kalde krigen, ikke nødvendigvis fungerer i dag. Om målet er et sterke Nato og et tryggere Norge, trenger vi permanente Nato-baser på norsk jord.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. «Identitetskrisen er over, takket være Putin»

  2. General mot general om Forsvarets evne

  3. – De som står på Tyrkias liste, bør ønskes velkomne til Bergen

  4. UD: Utspillet om delelinjen er ikke offisielt russisk standpunkt

  1. Utenrikspolitikk
  2. Russland
  3. Beredskap
  4. Sikkerhet
  5. Militær
BT anbefaler

– Statnett har bygget en linje som ikke fungerer

– Det er skremmende hvor lite strøm vi klarer å føre sørover i Norge, sier Bengt Jostein Haugnes.

LES SAKEN