Aldri mer frie pupper i sommersol?

Den store, livsbejaende bølgen av bare overkropper lar vente på seg.

Bikinitoppen er igjen blitt en nødvendighet for de fleste kvinner, ifølge innsenderen.
  • Trude Gudmundset
    Åsane
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Som unge kvinner på 70- og 80-tallet var det en selvfølge for jentegjengen å droppe bikinitoppene.

Hippiebevegelsen, Woodstock, The Doors, filmen «Hair», Hare Krishna og BH-brenning tilhørte (utrolig nok) foreldregenerasjonen, men etterdønningene varte fremdeles.

Feministene i Kvinnefronten virket nok ekstreme, men vi nøt likevel den friheten de og andre likesinnede hadde skaffet oss ved å stå kompromissløst på kravene.

Sol og strand om somrene lokket både her hjemme og i Syden, og puppene struttet fritt i vilden sky. For oss handlet det ikke om sex, men om frihet og sommerlykke. Og i en stor fiskestim er det jo ingen som egentlig blir lagt merke til.

«Komfortalderen kom sakte, men sikkert sigende, og bikinitoppen ble en naturlig del av sommergarderoben», skriver Trude Gudmundset.

De fleste endringer kommer langsomt, nesten umerkelig sigende.

Som gravid og senere nybakt mor var det rett og slett slitsomt og upraktisk å la alt henge fritt. Store, komfortable bikinitopper formet som duvende hengekøyer ble kjøpt inn. Det var godt å få puste lettet ut og samtidig spare ryggen litt!

Og det var jo ikke SÅ viktig å gå toppløs heller. Det var jo ingenting å bevise eller protestere mot på det området lenger. Komfortalderen kom sakte, men sikkert sigende, og bikinitoppen ble en naturlig del av sommergarderoben.

Fast forward til sydentur og strandliv forrige uke. Herjer på og skifter bikinitopper, tar ned stroppene over skuldrene for å slippe striper, skifter under et håndkle som truer med å falle ned, henger opp våte bikinitopper i parasollen etter bading, har med egen pose for å redde boken som ligger i strandvesken fra vått badetøy og ... Hei! Vent litt! Hvordan skjedde dette?

Innsenderen lurer på hvorfor man ikke lenger soler seg toppløs, som her ved Biskopshavn i Bergen på 70-tallet.

Fra strandstolen min observerte jeg liknende oppførsel så langt jeg kunne se. Voksne kvinner, unge jenter og til og med småjentene lå henslengt ut over solsenger og strandstoler med bikinitopper trygt og godt plassert.

Bare én, godt voksen toppløs matrone med puppene hengende i navlehøyde sto bredbent og så ut over den blyge forsamlingen. Avslappet, formidabel, trassig og helt nydelig i all sin velde. Jeg ble skikkelig misunnelig!

Men jeg beholdt likevel bikinitoppen på. Ingen av de andre rundt meg tok den jo av, så da turte jo ikke jeg heller. Hvorfor det mon tro? Er det ikke slutt på «bodyshaming» nå, både for unge og voksne kvinner? Var ikke meningen med #Metoo at vi tok tilbake kontrollen? Har jeg plutselig blitt feig?

Som alltid når jeg trenger en god forklaring på vanskelige spørsmål, lufter jeg problemstillingen rundt lunsjbordet på jobb. Gjengen er bredt sammensatt med god alders- og kjønnsrepresentasjon. Taleføre, oppegående og velartikulerte alle som en. Jeg gledet meg egentlig til en grundig analyse av kvinnefrigjøringens forbløffende fall og triste endelikt.

Men den gang ei! Det enstemmige svaret var knusende i all sin enkelhet. Ingen vil ha kroppen sin sjenerøst og toppløst fordelt ut over Facebook, Snapchat, Instagram etc. Og det var jo akkurat det jeg og de henslengte gjorde på stranden. Vi satt med mobilene og knipset og delte. Ris til egen bikinikledd bak altså?

Et kjapt googlesøk om ettermiddagen viste at meningene om toppløshet spriker fra «helt harry» til «Free the nipple»-bevegelsen. Avisene hadde derimot hver vår de siste årene varslet at NÅ skulle bikinitoppene kastes igjen. Like fascinerende og spennende som årlige varsler om flått på Vestlandet med andre ord. Den store, livsbejaende bølgen av bare overkropper lar altså vente på seg.

I mellomtiden er trøsten at vi som nærmer oss matronestatus ikke er så spennende å «like og dele» lenger. Influensere og deres følgere photoshopper oss nok vekk fra den perfekte bakgrunnen av blåblått hav, hvite strender og kalde cocktails. Derved kan bikinitoppen endelig legges i en skuff og samle støv igjen. Fra og med neste sommer da. Jeg må bare samle opp litt mer mot først.

Publisert