Alt jeg vil i livet, er å ha selvtilliten til alle mannfolk der ute

Jo mer jeg utsettes for den mannlige selvtilliten, jo mer nysgjerrig blir jeg. Kanskje mest av alt litt sjalu, for hvor kommer den fra?

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den er overalt, denne mannlige selvtilliten. Totalt uavhengig av både utdanning og publikum.

Som maskinføreren jeg møtte på bar, som brukte halve kvelden på å forklare hva forskjellen på stortings- og kommunevalg er. Dette som en naturlig reaksjon på at jeg akkurat hadde levert en eksamen om emnet. Men en mannlig forklaring, det hadde jeg godt av.

Eller de gutta som igjen og igjen sender «hvor er du?» uten respons, fordi de innerst inne vet at de ikke blir avvist. Personen de prøver å sjekke opp, blir sikkert overtalt av bare én snap til.

Eller han på seminar, som når en spesifikk pensumartikkel diskuteres, åpner med «nå har jeg ikke lest akkurat den artikkelen, da, men jeg antar at ...» – for så å snakke i ti minutter. I et rom fylt av jenter som har lest akkurat den artikkelen. De bare rekker ikke opp hånden.

Så mye selvtillit – uten nevneverdig begrunnelse eller kvalifikasjoner.

På seks lister til studentvalget ved Universitetet i Bergen denne våren var det seks mannlige listetopper. Uten å tråkke på noen tær, er jeg sikker på at det finnes en og annen kvalifisert kvinnelig student som også kunne toppet listen.

Av 22 søkere til jobben som sentralbanksjef var det én kvinne. Godt forsøk, lærling (18), men jeg tror alle mine venninner som tar introduksjonsfag i samfunnsøkonomi, er mer kvalifisert. Likevel krevde det altså stillingen som visesentralbanksjef for at en kvinne skulle søke.

Mens jenter roper «you go girl!» og reposter fakta om kjønnsforskjeller i arbeidslivet på Instagram, tar gutta ordet på seminar, er listetopper og mansplainer alt de ikke kan noe om.

De trenger ikke hashtager og støttende ord. For gutta backer, uansett.

Så til alle gutta med selvtillit opp til halsen sier jeg som sjarmøren jeg en gang diskuterte med, om hvilken av hjembyene våre som var best:

«Ro ned musa a. Ingen bryr seg uansett».

Innlegget ble først publisert i Studvest, i en spalte der skribentene ofte bruker ironi som virkemiddel. Innholdet bør ikke tas altfor bokstavelig.

• Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.