De humørløse Halloween-haterne

Hva er galt med gresskar og barn som kler seg ut?

Like sikkert som det nærmer seg Halloween, skuler surmagede nostalgikere ut bak gardinene i sine mørklagte hus. Folk man vanligvis oppfatter som siviliserte går ikke av veien for å skremme vettet av småbarn eller skrive gretne kommentarer på Facebook eller i avisen.

«Julebukk!» roper de. «Gamle dager!» «Halloween er nymotens og dumt og kommer fra USA!» Og så slukker de lyset, reiser vekk eller hamrer ned noe grettent gørr om at alt var bedre før.

Kultur og samfunn er i stadig endring, men likevel lever gamle tradisjoner. Tradisjoner kan leve i tusenvis av år, de skifter kanskje sted, sammenheng og uttrykk, men er likevel de samme. Halloween er en slik urgammel tradisjon.

Mange tror Halloween er noe nytt fra USA. Det stemmer ikke. Halloween har eksistert i tusener av år. I Norge, Norden og de keltiske landene var årshjulet delt i fire hoveddeler. Hver hoveddel hadde sin store fest; midtvinters feiret man vintersolverv (jul), om våren feiret man nytt liv og fruktbarhet (påske), midtsommers feiret man sommersolverv (Sankthans) og om høsten takket man for grøden og prøvde å ikke bli redd for mørket.

Halloween er en utviklet form av den keltiske festen Samhain (uttalt omtrent sjavain) – av mange oppfattet som nyåret, en av de fire store høytidene i keltisk mytologi.

Det har alltid vært vanskelig å innføre en ny religion uten å beholde en god del av det folk likte med den gamle religionen. Etter at keltere og nordmenn ble kristne fikk den gamle Samhain-festen med nytt innhold – nemlig All Hallows Eve, alle sjelers natt eller allehelgensnatt.

Denne natten var det ikke noe skille mellom levende og døde, barn og voksne kunne skremme hverandre litt og minnes sine døde. De lagde lykter av turnips og neper til pynt og til å bære rundt på skremmerundene. Senere kom irske katolikker til USA og den keltisk-irske tradisjonen møtte den mexicanske dødsfeiringen. Det amerikanske gresskaret var dessuten flott å lage store fine lykter av og denne tradisjonsblandingen utviklet seg til dagens Halloween.

«Trick or treat» er resultat av oppgitte amerikanske husmødre som på trettitallet ble lei av tøysekopper som sprang rundt og skremte hverandre. De foreslo at barna kunne gå rundt på dørene til naboene og spørre om naboene ville ha knep eller kjøpe seg fri fra knepene med knask.

Halloween er bare moro, en skrekkblandet frydefull fest med lange røtter som dekker vårt universelle behov for fest og feiring. Kanskje er julebukkenes tid forbi. Julebukkene kan komme tilbake for fullt, men akkurat nå har ikke tradisjonen funnet sin plass i nåtiden. Om julebukk dekket alles behov for moro, så ville de ha nøyd seg med julebukk.

Barna har talt, de vil feire Halloween. Vi som voksne må legge til rette for at de tannløse småtassene blir tatt imot på en anstendig måte når de skumler seg fra hus til hus. Foreldre kan følge de minste og invitere med dem som ikke har noen å gå med.

«Ti sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager», som Sigrid Undseth klokt skrev.

Behovet for fest er tidløst og universelt. Kle deg ut og ha det gøy.

PS: Her hvor vi bor går kostymer i arv og mye lages av gamle klær. Min sønns yndlingskostyme revedrakten laget av en gammel rød pysj, med maske og hale laget av en rød strømpebukse.