Cannabis er ikke spesielt sunt

De fleste problemene med cannabis oppstår hos dem som ikke er avhengige.

Publisert Publisert

IKKE HELSEKOST: Et kronargument er at det er bevist at cannabis er mindre skadelig enn alkohol. Det kan være rett, men cannabis er ikke helsekost av den grunn, skriver innsender. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Jørgen G. Bramness
    Seniorforsker og psykiater, N-ROP (Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse), Sykehuset Innlandet
  1. Leserne mener

Er liberalisering av cannabis svaret på at «war on drugs» har vært mislykket? Vi har kanskje ikke rett system i dag, men det er betimelig å påpeke at cannabis ikke er spesielt sunt.

Likevel: Cannabisavhengighet bør ikke straffes, men behandles. Vi har antagelig et for høyt straffenivå i Norge. Men mange overser at de fleste problemer knyttet til bruk av cannabis ikke skyldes avhengighet, og de fleste problemene kan vi ikke behandle oss ut av. Vi må forebygge. Å redusere problemene rundt bruk av cannabis til et spørsmål om behandlingsvilje og -kapasitet, er å overse kunnskap om skadevirkingene til cannabis.

Et kronargument er at det er bevist at cannabis er mindre skadelig enn alkohol. Det kan være rett, men cannabis er ikke helsekost av den grunn. Ofte får man inntrykk av at når det er mindre skadelig, er det bare å kjøre i vei; man skal kunne bruke sin cannabis i fred. Men da glemmer man at cannabis også er skadelig:

  • Nedsetter kognitive funksjoner. Akutt vil man bli dårligere til å bedømme, lære og har dårligere arbeidshukommelse. Dette gjenvinnes bare delvis ved avholdenhet, i hvert fall hos unge.
  • Øker antagelig faren for schizofreni. Langt de færreste vil oppleve det, men cannabisbruk dobler risikoen, og mye bruk betydelig mer. Hos disponerte får vi en tidlig sykdomsdebut, og bruken hos syke forverrer forløpet.
  • Man kan bli avhengig. Tallene varierer sterkt, og avhengighetspotensiale er mindre enn for noen andre stoffer, som alkohol. Men noen vil slite med avhengighet. Antallet som søker behandling for cannabisavhengighet, er økende.
  • Øker risikoen for trafikkulykker, også dødsfall på norske veier. Det ser vi hvert år.
  • Øker risikoen for lungesykdommer. Også her diskuteres omfang, men vi må advare mot å røyke cannabis. Man bør innta sin cannabis på andre måter.
  • Øker også antagelig sannsynligheten for hjertesykdom.
Les også

– Jeg vil ikke liberalisere cannabisbruk, men hvis politiet bruker loven som avskrekking, er ikke det greit

De færreste som bruker cannabis, vil oppleve disse problemene. Men jo flere brukere, jo flere problemer. Og da kommer det vanskelige poenget: De fleste problemene med cannabis oppstår hos dem som ikke er avhengige. Siden det er relativt få, danker de mange brukerne som ikke er avhengige ut de avhengige. Det betyr at nedsatt hukommelse, risikofylt kjøring, psykose, lungeproblemer og plutselig hjertedød i høyere grad vil ramme ikke-avhengige enn avhengige. Vi kan altså ikke behandle oss ut av problemer knyttet til cannabis.

Vi må derfor diskutere hva som er god forebygging. Vi må anta at kriminalisering har noe forebyggende kraft, men det har også mange negative konsekvenser. Hva er da gode forebyggingsstrategier? Et cannabismonopol? Et forbud mot røyking (bare spises, drikkes eller sprayes)? Prisregulering og høy skattlegging? Forbud mot reklame? Begrenset egenimport og tax-free-salg?

Jo strengere vi regulerer, jo større blir det illegale markedet på siden. Ja, for ingen tror vel legalisering vil få det illegale markedet til å forsvinne? Det har det ikke gjort for alkohol.

De som mener at løsningen er å behandle de avhengige, har altså misforstått. Det skal vi selvsagt gjøre (og gjør) uavhengig av legal status og lovgivning. Men det løser ikke problemet.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg