Mobbing kan se ut som lek

Mobbing i barnehagen trenger andre forklaringer og tiltak enn i skolen.

UTESTENGT I BARNEHAGEN: Personalet går til og fra, men får ikke med seg at Sjur venter en time uten å få delta, skriver kronikkforfatterne. Jan M. Lillebø (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

  • Alicja R. Sadownik
  • Modgun Ohm
  • Liv Torunn Grindheim
  • Ruth Ingrid Skoglund

På veggen i en vestlandsskole hang det for kort tid siden «Brev til ein mobber». Skoler har mobbeprogram med konkrete tiltak. Elevenes anonyme brev til en fiktiv mobber utgjorde ett av disse tiltakene.

NRK Brennpunkt viste nylig et program om to barn som opplevde mobbing i skolen. Gutten er i dag en ung mann som bearbeider mobbingen i barndommen. Jenten avsluttet sitt liv som 12-åring. Mor til gutten påpeker at han var tilfreds og glad da han gikk i barnehagen.

De fleste barnehagebarn opplever tilhørighet og fellesskap, ifølge brukerundersøkelser. Likevel kan barna selv, foreldre, personalet og forskere fortelle om hendelser som kan karakteriseres som mobbing.

Ordet mobbing er gjerne knyttet til skolens forklaringsmodell, med fokus på den som mobber, offeret og mer eller mindre aktive med-mobbere. Mobbing er karakterisert som aggressive handlinger som har til hensikt å krenke andre, handlinger som gjentas over tid, og hvor det er ubalanse i maktforholdet. Mobberen betegnes som aggressiv med ønske om makt, mens mobbeofferet blir ansett som lite selvhevdende med manglende sosial eller språklig kompetanse.

Les også

Et selvmord for mye: Regjeringens tiltakspakke mot mobbing er for lite handlekraftig. Her er syv konkrete forslag til hva vi kan gjøre.

Både foreldre og fagfolk har stilt seg skeptisk til å karakterisere barnehagebarn som mobbere eller mobbeofre. Selv om tidlig oppdaging av aktuelle egenskaper kan forhindre utvikling av mobbing, kan det også resultere i merkelapper som kan prege både selvforståelse og andres holdning til disse barna.

Til tross for skepsis til ordet og skolens definisjon av mobbing, er det påkrevd å forholde seg systematisk til mobbing i barnehagen. Den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver fremhever at barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp mobbing.

På veggen i en vestlandsskole hang det for kort tid tilbake «Brev til ein mobber», skriver innsenderne.

Den form for mobbing barnehagebarn er mest redde for, er utestengelse fra lek med de andre barna. I enhver gruppedannelse vil ønsket om å være inkludert medføre fare for å bli ekskludert. Å definere noen som annerledes eller utenfor ut fra ofte skiftende kriterier for deltakelse, bidrar til å styrke vennskap og fellesskap mellom de som har noe felles og er innenfor. En episode fra barnehagen illustrerer dette:

Førskolebarna Kai, Erik og Sjur går i en barnehage i bergensområdet. En dag i utetiden sitter guttene ved et bord med en tegnebok som Kai har med seg hjemmefra. Erik er den første Kai inviterer til å tegne. Sjur blir sittende og vente, og flere andre barn rykker før ham frem i køen. Han får beskjed om å ta opp fargeblyanter som har falt ned.

Begge guttene påstår at Sjur hermer, selv når han ikke gjør det. Personalet går til og fra, men får ikke med seg at Sjur venter en time uten å få delta i fargeleggingen.

En annen dag oppdager en i personalet at to av guttene i førskolegruppen lager en grop ute i sandkassen. Hun spør hva som foregår, og en av guttene svarer: «Vi lager felle for Sjur!» Den andre gutten er kjapt på banen med en annen forklaring: «Vi bare lager en hule!»

Sjur er en sosial gutt, som er der de andre førskolebarna befinner seg. Ser en nærmere etter, er Sjur likevel ikke helt «med». Da avdekkes det at hans forslag til gjøremål sjelden blir godtatt. Han er tildelt rollen som hermer og er den som må gjøre ting for de andre. Sjur forsøker å forhandle og tilpasse seg kriterier for deltakelse som er satt der og da, men hans initiativ blir avvist.

Kai som eier tegneboken, bruker denne for å kunne velge hvem han vil være sammen med. Hensikten trenger ikke være å krenke Sjur, men Sjur blir som så ofte før et offer i forsøket på å styrke samholdet mellom de to andre guttene. Erik, den attraktive partneren, er mest opptatt av selve aktiviteten. Likevel oppfatter han raskt privilegiet ved å være den som først blir invitert til å fargelegge. Han påpeker overfor Sjur at fargeboken «er bare våres». Imidlertid går Erik sin vei når han blir lei av fargeleggingen. Dette viser at også Kai er i en sårbar situasjon, og at han forsøker å styrke sin posisjon i forhold til Erik ved å avvise Sjur.

Les også

Lærer Bjørndals metode: «Og du! Du holder godt kjeft, din idiot!»

Nyere forskning viser at mobbing kan oppstå i enhver gruppe hvor det er fare for å bli ekskludert, og vanlige barn kan erfare både å være mobber og mobbeoffer. Barn prøver ut både egne og andres posisjoner, hva som kan gi dem innflytelse overfor de andre, og hva som trygger deres egen tilhørighet. Ved å rette fokus mot gruppeprosessene og ikke primært mot individer, kan en oppdage komplekse sosiale samspill og avdekke de voksnes forestillinger og forventninger til hvordan relasjoner og samspill fungerer i barnehagen.

Blant barnehagepersonalet er det vanlig å anta at førskolebarna har lært å løse konflikter selv. Særlig ute i frileken har barna mulighet til å være for seg selv og utforske sosiale relasjoner og konstellasjoner, uten at personalet er tett på. Erkjennelsen av at det i barnefellesskap kan foregå utestengelse, viser at også de eldste barna i barnehagen trenger at personalet følger godt med på hva som skjer i det sosiale samspillet.

Det er spesielt utfordrende fordi barna selv gjerne kamuflerer handlinger de vet at personalet ikke aksepterer. Dessuten kan det bli oppfattet som feigt og svakt å spørre om hjelp. Å forebygge mobbing handler ikke først og fremst om ferdige program, men om å være til stede der barna er og følge nøye med, også når leken tilsynelatende går stille og rolig for seg.

Det forventes at barn skal få venner i barnehagen, gjerne en bestevenn som en kan dele aktivitetene med. Det er viktig å legge til rette for vennskap. Trygge vennskap kan også åpne for flere relasjoner. Likevel er det viktig å utfordre barna til å være sammen med andre, på tvers av nære vennskap. Å legge til rette for variert lek og prosjekter der det blir kjekt å være sammen med forskjellige barn og voksne, kan bidra til at barna erfarer berikelsen av å knytte flere og ulike relasjoner. Det kan hindre smale gruppedannelser og ekskluderingsprosesser.

Les også

Vondt å se på utestengingen

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har et pilotprosjekt knyttet til Utdanningsdirektoratets tilbud om videreutdanning i læringsmiljø og pedagogisk ledelse i barnehagen. Studentene har til daglig sin arbeidsplass i barnehager. Ved å samarbeide med studentene og barnehagene de jobber i, utarbeider HVL en tilnærming til mobbing i barnehagen der relasjoner, gruppeprosesser og vilkår for å bygge gode relasjoner står i fokus. Dermed er ikke tidlig innsats knyttet til barn som viser karakteristiske trekk enten som mobber eller mobbeoffer, det som blir mest sentralt.

Vi utforsker og følger opp mobbing ut fra en forståelse av at alle barn har behov for å være inkludert. I noen tilfeller kan det medføre handlinger som innebærer ekskludering fra barnefellesskapet. En slik forståelse av mobbing i barnehagen krever en annen tilnærming enn skolens, først og fremst knyttet til de voksnes forventninger og deres arbeid med barnas gruppedannelser, utvikling av vennskap og tilhørighet.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg