Et krisebudsjett

Regjeringen bruker rekordmye oljepenger, og de bruker dem feil.

taad4560.jpg Scanpix

Debattinnlegg

Snorre Valen
Finanspolitisk talsperson, SV

Vi lever i en urolig tid. Tre store utfordringer setter samfunnet vårt på prøve: Klimakrisen, flyktningkrisen og oljekrisen i norsk økonomi. Nå trenger vi ansvarlige ledere som legger populismen til side, prioriterer det viktigste først og planlegger i et langsiktig samfunnsperspektiv – ikke en statsminister som skylder på opposisjonen mens hun kutter i sysselsettingstiltak for arbeidsløse og internasjonal klimabistand, for å betale for økte flyktningekostnader. Ei heller en finansminister med et helt hemningsløst forbruk av oljepenger. Norge må være det eneste landet i verden der en samlet opposisjon vil bruke mindre penger enn regjeringen.

taa17019.jpg

Denne uken legger SV frem vårt alternative statsbudsjett. Det er et budsjett som viser at det er mulig å løse vår tids utfordringer, og samtidig skape et bedre og mer rettferdig samfunn. Vi bruker syv milliarder færre oljekroner enn regjeringen, tre milliarder mindre enn Arbeiderpartiet. Vi vrir konsekvent investeringer fra olje over til framtidens næringer. Vi prioriterer kunnskap, forebygging og ikke minst integrering. Fordi det er mye bedre investeringer enn nye, dyre skattekutt. Vi må rett og slett venne oss til å bruke mindre oljepenger. Det er fullt mulig å bruke mindre oljepenger, samtidig som vi opprettholder et høyt velferdsnivå. Som opposisjonsparti hadde det vært veldig enkelt for oss å bruke like mye oljepenger som regjeringen. Da hadde vi hatt råd til å bruke mer penger på nesten alt.

Økonomi-professor:

Les også

- Nødvendig å bruke mye oljepenger.

I stedet legger vi fram et budsjettforslag som viser at det er mulig å føre en ansvarlig økonomisk politikk, samtidig som vi sikrer gode velferdstjenester og setter fart på det grønne skiftet. Folk flest får flere tusen kroner i redusert inntektsskatt med SVs forslag, fordi de med høyest inntekt og formue bidrar mer. Dette er en politikk som setter rådene fra verdens fremste økonomer først, ikke Høyres religiøse tro på at formuesskattekutt er svaret på alle problemer.

Det grønne skiftet krever mye mer målrettede tiltak enn skattekutt. Sannheten er at regjeringens budsjett vil motarbeide det grønne skiftet. Regjeringen vil blant annet bruke 100 millioner mer på oljeforskning, og lete mer etter olje i nordområdene. Det er en nytteløs strategi for grønn omstilling. Regjeringens budsjettforslag vil verken gi flere arbeidsplasser eller reduserte klimautslipp. Det vi trenger nå er konkrete tiltak for utslippskutt, målrettede virkemidler for innovasjon og verdiskaping og en satsing på hele det brede utdanningsløpet fra barnehager til doktorgrad.

Sannheten er at regjeringens budsjett vil motarbeide det grønne skiftet.

Det grønne skiftet kan ikke settes på vent. Vi har dårlig tid. Jo lenger vi fomler og nøler med det grønne skiftet, jo lenger bak i det grønne kappløpet havner norsk næringsliv. Framtidens arbeidsplasser er ikke i oljen. Derfor vrir vi konsekvent investeringer bort fra oljen og over til framtidens næringer. Vi øker avskrivningene for norsk fastlandsnæringsliv, og avslutter de særnorske oljesubsidiene. Vi flytter 400 millioner kroner øremerket oljeforskning over til fri grunnforskning og strategiske satsinger under Forskningsrådet. Vi foreslår 800 millioner kroner mer enn regjeringen til vedlikehold og sysselsetting i kommunene, vi støtter den grønne omstillingen av norske verft med satsing på elskip og havvind, og vi utvider permitteringsregelverket slik at kompetansen i industrikommunene våre ikke forsvinner når vi trenger den som mest.

Den ekstraordinære flyktningsituasjonen krever ekstraordinære tiltak. Tilleggsproposisjonen regjeringen la fram i forbindelse med budsjettet, ble fulgt av en rekke innstrammingstiltak som Stortinget hastebehandlet. Regjeringen er likevel ikke villig til å betale hva det koster å ha kontroll ved grensene, ha god saksbehandlingskapasitet, og rask retur av de menneskene som ikke har et beskyttelsesbehov. SV foreslår mer til returbudsjettet til Politiets Utlendingsenhet enn regjeringen gjør, fordi regjeringen er i ferd med å spare seg til fant på utlendingefeltet. Resultatet av den politikken så vi for eksempel på Tøyen i sommer. Regjeringen vil vi skal tro at innstrammingstiltakene de har gjennomført, alene gir en god håndtering av flyktningkrisen. Men bak strakstiltakene som skal vise handlekraft, skjuler det seg en mye større ansvarsfraskrivelse.

BT mener:

Les også

Regjeringen overså flyktningkrisen da den snekret statsbudsjett.

For selv med disse innstrammingstiltakene på plass vil det uansett komme flere mennesker med reelt beskyttelsesbehov til oss. Mange av dem vil ha rett til asyl, helt uavhengig av om det er Frp eller Ap eller SV som styrer landet. Dette er mennesker som skal starte et nytt liv her hos oss, som skal få seg en bolig, lære seg norsk og skaffe seg arbeid. I et allerede vanskelig arbeidsmarked. Det kan vi klare, men at det blir krevende er det ingen grunn til å skjule.

Det dypt uansvarlige i regjeringens flyktningpolitikk, er at den konsekvent nedprioriterer tiltak som gir bedre integrering. I tilleggsproposisjonen foreslår Høyre og Frp blant annet å kutte i norskopplæringstilbudet. Det er en oppskrift på dårligere integrering. Språk er nøkkelen til sosiale nettverk, utdanning og arbeid. Å ikke kunne norsk, øker sjansen for utenforskap.

Aller viktigst nå er å hindre at det vokser fram et sterkere «vi» og «dem» i samfunnet vårt.

Aller viktigst nå er å hindre at det vokser fram et sterkere «vi» og «dem» i samfunnet vårt. Slik forebygger vi best sosiale problemer, fattigdom og kriminalitet. Slik forebygger vi også flere av de mekanismene som øker sannsynligheten for radikalisering. Å satse på bedre oppvekstvilkår, områdeløft i bydeler med mye fattigdom eller inkluderingstiltak knyttet til språk og arbeid er ikke «myke» tiltak som ikke svarer på alvoret i radikaliseringen. Det er tvert imot slike saktevirkende, langsiktige virkemidler som vil skille ansvarlige politikere fra uansvarlige. Det er riktig å dimensjonere politi og etterretningstjeneste for en økt terrortrussel.

Men vi kan ikke nedprioritere det langsomme integreringsarbeidet vi vet virker til fordel for akutte, kortsiktige tiltak.

Vi kan ikke kutte i forebyggingen av den neste flyktningekrisen, for å bøte på den nåværende.

Vi kan ikke kutte i sysselsettingstiltak for de tusener av nordmenn som har mistet jobben, og si at det er flyktningenes skyld.

En ansvarlig regjering ville prioritert annerledes.