Klimadebatt på feil grunnlag

Medieoppslag i høst har antydet at vi kan slippe ut mye mer klimagasser enn vi trodde. Dette er en farlig mistolking av forskning.

PINNEVED: Orkanene Harvey, Irma og Maria i Karibia og USA forteller oss at en global temperaturstigning på rundt en grad er meget alvorlige, skriver innsenderne. Her ser vi restene etter en kirke i Port Arthur i Texas etter Harveys herjinger i september. Scanpix

  • Gunnar Kvåle
  • Hans Martin Seip

Vi har bak oss et halvår med nye tegn på at konsekvensene av en global temperaturstigning på rundt en grad er meget alvorlige. Orkanene Harvey, Irma og Maria førte til store skader på øyene i Karibia og i USA. Flommen etter det kraftigste monsunregn på mange år raserte store områder i India, Nepal og Bangladesh.

Deler av befolkningen i noen tropiske områder vil utsettes for nær dødelig hete hvis ikke klimagassutslippene reduseres raskt og betydelig. Sannsynligheten for ekstrem hete i middelhavsområdet med temperaturer som ble observert sist sommer, er minst tidoblet.

En kunne håpe at klimadebatten i en slik situasjon primært ville handle om manglende effektiv politisk handling for å begrense klimaendringene. Men saken som i høst har vekket mest mediainteresse, dreier seg om feiltolkninger av en teoretisk studie av det såkalte karbonbudsjettet.
I en artikkel av Millar og medarbeidere, publisert 18. september antydes det at karbonbudsjettet for hvor mye mer klimagasser som kan slippes ut før global gjennomsnittstemperatur vil passere 1,5 eller 2 grader, kan være noe større enn hva tidligere studier har vist. Det kan da være fysisk mulig å nå målene fra klimatoppmøtet i Paris. Men forfatterne av den nye studien understreker også at deres fremskrivninger for global oppvarming i løpet av de neste tiårene er identiske med FNs klimapanel sine. Mange har likevel misbrukt resultatene i en argumentasjon for at verden kan tåle større klimagassutslipp før det oppstår farlige klimaendringer.

Les også

30.000 ovner må byttes ut innen tre år

På NRK i politisk kvarter 26. september ble saken introdusert på følgende måte: «Ny forskning viser at verden kanskje kan slippe ut tre ganger mer klimagasser enn vi trodde». Både programlederen Bjørn Myklebust og Olje- og energiminister Terje Søviknes snakket som om et litt større karbonbudsjett for 1,5 graders global oppvarming viser at vi har god tid og store sjanser for å unngå alvorlige klimaendringer. Nettavisen slår opp saken under overskriften: «Sjokkrapport: Verden kan slippe ut fire ganger så mye CO₂ som vi trodde».

Resultatene har også vært misbrukt i internasjonale media. To av forfatterne kommenterte nylig mistolkningene under overskriften: «Når skeptikere i media feiltolker vår klimaforskning, må vi si fra». De understreker at deres arbeid viser at kraftige tiltak for å nå 1,5 gradersmålet fra Paris kanskje er mer nødvendig enn noensinne.

Søviknes viste i NRK-programmet til at vi må ha en «føre-var»-holdning i klimapolitikken, men følger opp med kjente og feilaktige påstander for å underbygge en politikk for det motsatte: Norge må fortsatt ha fullt kjør i leting etter og produksjon av mer olje og gass i lang tid fremover, for «verden trenger mer energi». Han sier at selv om 30 prosent av energiproduksjonen i 2050 blir dekket av olje og gass, vil dette være forenlig med å nå målene i Paris-avtalen.

Dette stemmer ikke. Selv Det internasjonale energibyrået, IEA, som Søviknes ofte viser til, har publisert data som viser at for 1,5 graders global oppvarming må energirelaterte utslipp være null i 2040. IEA rapporterer dessuten at alt i 2016 var nesten to tredjedeler av ny kapasitet for elektrisitetsproduksjon fornybar.

Les også

Det forbaskede gnålet om kjøtt

Les også

BT-kommentator Hans K. Mjelva: Den siste oljen

Det er aldri blitt lagt skjul på at karbonbudsjetter er usikkert. Uavhengig av størrelsen på karbonbudsjettet vil farlige konsekvenser forventes å øke når konsentrasjonen av CO2 og andre klimagasser i atmosfæren øker. Konsentrasjonen vil øke så lenge menneskeskapte og andre utslipp overstiger mengden, som på naturlig eller annen måte blir fjernet fra atmosfæren. Norges målsetting er å oppnå såkalte «netto null»-utslipp først i 2050.

Klimaskadene vil bli mer alvorlige og øke i omfang også før vi passerer 1,5 grads oppvarming. Ved en oppvarming på 1,5 til 2 grader er det dessuten en ikke ubetydelig sannsynlighet for at vi kan passere farlige vippepunkter for klimaendringer som ikke kan reverseres. Ved å misbruke karbonbudsjettet som et mål for hvor mye mer klimagasser jorden tåler, neglisjeres kunnskap som viser at vi alt nå har sluppet ut så mye at skadene vil bli meget vanskelige, til dels umulige, å håndtere. Glen Peters, seniorforsker ved Cicero, konkluderer i en kommentar til studien som følger: «Denne studien har overbevist meg om en ting, at karbonbudsjettet er rett og slett for usikkert for å ha noen praktisk politisk betydning».

Les også

Klimadebatt med feil fokus

Seniorforsker Bjørn Samset ved Cicero stiller i Aftenposten 18. september spørsmålet om at klimaforskerne kanskje ikke har vært flinke nok «til å trekke konsekvensene av klimaendringene ned fra det globale og abstrakte, til effekten på deg og meg». Debatten må dessuten dreies fra en banehalvdel om detaljer omkring karbonbudsjett og usikkerhet, der klimanektere, Søviknes og en del andre politikere synes å føle seg mest komfortable.

Fokus må i stedet være på hva det ikke er vitenskapelig usikkerhet om: At klimasituasjonen er meget alvorlig, og at effektiv politisk handling fortsatt mangler. Diskusjonen fremover som både klimaforskere, ansvarlige politikere og andre klimaengasjerte bør involvere seg i, må primært handle om hvordan man så raskt som overhodet mulig kan sørge for at netto klimagassutslipp går mot null, både i Norge og globalt.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg