Villedende om arveavgift

Blant fagøkonomer er det bred enighet om at arveavgift er en god skatt.

Publisert Publisert

BALANSE: Moderat skattlegging av arv og formue gir rom for at andre og mer skadelige skatter kan settes lavere, skriver professor Jarle Møen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Jarle Møen
    professor ved Senter for Skatteforskning på NHH

I BT 25. januar går Civitas Mathilde Fasting i rette med BT-kommentator Hans K. Mjelva. Hun forsøker å få leserne til å tro at arv fortsatt beskattes, bare på en annen måte enn før.

Fastings poeng er at det ble innført et kontinuitetsprinsipp i inntektsbeskatningen da arveavgiften ble fjernet i 2014. Enkelt sagt innebærer det at skatt på urealiserte gevinster føres over til arvingene.

Les også

Hans K. Mjelva: «Ein slange er på veg inn i rikmannsparadiset Noreg»

Prinsippet representerer en forbedring av inntektsbeskatningen, men det er ingen arveavgift. Formue som var ferdig beskattet hos arvelater, arves nå skattefritt. Arveavgiftsutvalget anbefalte i NOU 2000:8 at man innførte et kontinuitetsprinsipp i tillegg til å videreføre arveavgiften.

For å forstå hvordan kontinuitetsprinsippet virker, kan vi tenke oss et dødsbo, som inneholder aksjer kjøpt for 1 million kroner og som nå er verd 1,5 millioner.

Hvis avdøde hadde solgt aksjene, skulle vedkommende ha betalt skatt på verdistigningen på 500.000 kroner. I dagens system overtar arvingene denne latente skatteforpliktelsen sammen med gevinsten.

Før 2014 ble latent skatt ettergitt, samtidig som det ble beregnet arveavgift. Dette ble endret da arveavgiften ble fjernet. Ordningen er gunstig fordi arvingene bare betaler skatten hvis de selger aksjene.

Dersom aksjene beholdes, får arvingene skyve den ubetalte skatten foran seg inn i evigheten. Og arver man aksjer eller annet som har falt i verdi på arvelaters hånd, arver man nå også det ubenyttede skattefradraget.

Les også

Matilde Fasting: «Arveavgiften ble ikke bare fjernet»

Det er ingen grunn til at fellesskapet skal ettergi skatt på gevinster i forbindelse med dødsfall. Det er heller ingen grunn til å gå bort fra dette prinsippet dersom arveavgiften gjeninnføres.

På ett punkt må jeg gi Mathilde Fasting delvis rett. Hans Mjelva siterer en eiendomsmegler i Oslo som sier at det er blitt flere rike arvinger etter at arveavgiften ble fjernet. Fasting skriver at årsaken til at det er flere velstående mennesker i Norge nå, er at næringsverdiene har økt, ikke at arveavgiften er fjernet.

Ifølge Fasting kan ikke fjerningen av arveavgiften ha spilt noen rolle fordi næringsverdier «i liten grad ble ilagt arveavgift». Dette er korrekt, men det følger ikke av Fastings argument at vi bør fortsette uten arveavgift. Den åpenbare løsningen er å innføre en arveavgift som også betales av rike arvinger. Blant fagøkonomer er det bred enighet om at arveavgift er en god skatt.

Fasting påstår at gjeninnføring av arveavgift, uten omlegging av skatteprinsippene og uten fjerning av formuesskatten, vil «være en katastrofe for verdiskaping og privat eierskap i Norge». Dette har ingen rot i forskning og kan best karakteriseres som lobbyisme.

Moderat skattlegging av arv og formue gir rom for at andre og mer skadelige skatter kan settes lavere. Dette er vekstfremmende og samtidig god fordelingspolitikk.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg