Biblioteket bør gjøre en grundigere jobb enn dette

Det var «møtet» med Bergen offentlige bibliotek som ble det største sjokket.

Publisert Publisert

Skal biblioteket åpne eller innskrenke horisonten vår? spør Harald Garmannslund, forfatter av «Budbringeren Tone Marie». Foto: Shutterstock, NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

  • Harald Garmannslund
    Journalist og forfatter

Dette er en sak jeg har båret på i ti år uten å ta affære.

Høsten 2009 skrev jeg, og ga ut på eget forlag, boken «Budbringeren Tone Marie». Boken tok for seg kommunikasjon med de avdøde og historien til det mentale mediet Tone Marie Berge.

Forfatter Harald Garmannslund er kritisk til bibliotekets linje. Foto: Privat

Dette var en bok for alle som ønsker klarhet i det store spørsmålet vi alle har felles: Finnes det et liv etter livet? Men etter hvert kom skuffelsene.

Svært få aviser og andre massemedier ønsket å omtale eller anmelde boken, med BA og BT som hederlige unntak. Denne uforklarlige mangelen på åpenhet satte en støkk i meg.

En journalist «toppet det hele», da jeg spurte om han ville ha et intervju med Tone Marie:

«Harald, dette tror jeg ikke på, så jeg kan ikke lage noe på det». Tror ikke på? undret jeg. Skal en journalist «tro på» alt vedkommende formidler videre?

Helt absurd! Men det var nok «møtet» med Bergen offentlige bibliotek som ble det største sjokket. De ønsket ikke å kjøpe inn boken.

– Nå vel, da får jeg gå til mitt lokale bibliotek og høre om de vil kjøpe den inn, tenkte jeg. Og de var interessert.

Det var bare et lite forbehold. Først måtte innkjøpsansvarlig i sentrum kontaktes – og derfra kom følgende tilbakemelding.

– Den boken skal ikke kjøpes inn.

I 2009 ga Harald Garmannslund ut boken «Budbringeren Tone Marie», om Tone Marie Berge, som hevder å ha kontakt med de døde. Foto: Faksimile BT 29. august 2009

Da får jeg gi dem en bok, tenkte jeg. Det takket de ja til. Men da jeg senere kom innom biblioteket, fikk jeg, til min store skuffelse, høre at de ikke hadde lov til å låne ut boken!

Når jeg nå – ti år seinere – endelig får «samlet meg» og ringt Ørjan Persen, som fremdeles er en av de innkjøpsansvarlige ved Bergen offentlige bibliotek, innrømmer han at de nok er litt forsiktige med å ta inn «spiritualistiske bøker», og ser ikke bort fra at egne holdninger kan virke inn på vurderingene ved bokinnkjøp.

Han forteller at de ikke leser bøkene som de kjøper inn, men ser på utforming og blar gjennom noen sider for å få et lite innblikk i språket. Grundigere arbeid gjøres ikke. Han innrømmer også at Bergen offentlige bibliotek har svært få bøker med spiritualistisk innhold, da dette er et tema de har nedprioritert.

Da spør jeg de som har et overordnet ansvar for Bergen offentlige bibliotek: Er hensikten med biblioteket å åpne opp for ny kunnskap – også den vi ikke skjønner eller er uenig i? Eller ønsker man å skjerme folk mot det man ikke selv tror på?

Ørjan Persen ved Biblioteket i Bergen svarer:

Det stemmer at Bergen offentlige bibliotek har vært, og fortsatt er, forsiktige med å ta inn bøker om parapsykologi, okkultisme og spiritisme, men det betyr ikke at disse bøkene er utilgjengelige for interesserte lånere. Denne og de fleste utgitte bøker i Norge kan skaffes ved å låne dem inn fra andre bibliotek.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg