Vi må satse på havvind

DEBATT: I Norge har vi mye hav – og vi har mye vind. Et nytt industrieventyr venter om vi stokker kortene riktig.

GODT UTGANGSPUNKT: Markedet for flytende havvind er under etablering flere steder i verden. Norge har et fantastisk utgangspunkt for å ta en lederrolle både nasjonalt og globalt, også på dette feltet, skriver innsenderne. NTB Scanpix (arkiv)

  • Eigil Knutsen
  • Espen Barth Eide

Allerede i dag gir Norge store bidrag til å løse den globale klimakrisen. Bevaring av regnskog, støtte til fornybar energi i utviklingsland og ikke minst en radikal omlegging av bilparken er eksempler på politikk som vil bidra til en levelig klode også for våre barnebarn. Norsk industri bidrar på sin side med teknologi og løsninger som reduserer klimagassutslippene, særlig innen energisektoren.

Norsk flytende havvind kan bli et nytt og viktig bidrag for å nå våre ambisiøse klimamål, hvis politikken og industrien går sammen. Norsk leverandørindustri trenger flere ben å stå på, og havvind trenger mye av kompetansen bygget opp av våre dyktige industriarbeidere.

Les også

Det raude skiftet

Norsk olje- og gassproduksjon er blant verdens reneste, men står like fullt for 28 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Altså må vi som fortsatt ønsker utvikling av vår viktigste næring, øke innsatsen for utslippskutt også fra norsk olje- og gassproduksjon. Et av svarene er elektrifisering av sokkelen. Zero anslår at delelektrifisering fra havvind kan gi utslippskutt tilsvarende opp mot 1,5 millioner bensin/dieseldrevne biler.

Europa er fremdeles avhengig av fossil kraftproduksjon, men har satt seg høye mål både nasjonalt og på EU-nivå for overgangen til fornybar kraft. I denne overgangen spiller norsk gass en viktig rolle, og om vi lykkes med karbonfangst og -lagring vil gassrørene etter hvert kunne sende hydrogen til Europa.

Men Europa vil uansett ha et økende behov for import av fornybar energi. Det kan gi viktige inntekter til Norge og videreføre vår posisjon som en viktig internasjonal energiaktør.

Eigil Knutsen, stortingsrepresentant Ap Vegar Valde

Markedet for flytende havvind er under etablering flere steder i verden. Norges sterke posisjon innen olje og gass, maritim og marin industri, er et fantastisk utgangspunkt for at Norge også på dette feltet kan ta en lederrolle både nasjonalt og globalt. Det krever en aktiv næringspolitikk. Vi må både bygge havvindfelt på norsk sokkel, og vi må utvikle en norskbasert leverandørindustri, som kan utvikle teknologi og løsninger på et hjemmemarked.

Les også

Energilovens far: Haster ikke med å bygge vindmøller på land

Et slikt hjemmemarked kommer ikke av seg selv. Derfor er vi en pådriver for å åpne flere områder på norsk sokkel for vindkraftproduksjon. Vi vil ha et tydelig og konkret veikart for utvikling av havvind i Norge, slik at norsk sokkel har en kapasitet på 3 gigawatt innen 2030. Det er en realistisk målsetting, for vi er allerede i gang.

Espen Barth Eide, stortingsrepresentant Ap PETER MYDSKE

Equinors Hywind Tampen vil bli verdens største flytende havvindpark, dersom den settes i drift i 2022. Hywind Tampen skal forsyne de fem plattformene på Gullfaks og Snorre med elektrisk kraft. Dette vil kutte klimagassutslippene med minst 200 000 tonn CO2 årlig.

Om Equinor og underleverandørene lykkes med å redusere kostnadene for utbygging av flytende havvind, er det grunn til å tro at dette vil utløse flere prosjekter både på norsk sokkel og internasjonalt.

OECD ser på havvind som en av de viktigste havbaserte næringene i 2030. Havvind anslås å være et attraktivt alternativ for Europa mellom 2030 og 2050. Den nordlige delen av Nordsjøen og Norskehavet har noen av de beste vindressursene i Europa, langt bedre enn på land og grunne havområder. Det er altså i tiåret frem til 2030 vi må sette oss i stand til å være med på verdiskapingen som vil komme fra flytende havvind.

Derfor applauderer vi Norsk Industri, NORWEA og Rederiforbundet, som allerede i 2017 satte som mål at norske selskaper innen 2030 skal utgjøre 10 prosent av det globale markedet for tjenester og teknologi innen havvind. Vi stiller oss helhjertet bak denne målsettingen, og har tydelige verktøy for å lykkes.

I Storbritannia har havvindnæringen forpliktet seg til å bygge en sterkere britisk leverandørkjede, med nasjonalt innhold i leveransene på 60 prosent innen 2030. Vi etterlyser en liknende forpliktelse i Norge, og vil bruke Miljøteknologiordningen og Enova til å stille krav om lokalt innhold til selskaper som søker støtte til havvindprosjekter.

Flytende havvind på norsk sokkel kan bli et nytt industrieventyr bygget på skuldrene av vår verdensledende leverandørindustri. Vi vet at forbruket av olje og gass skal ned. Vi vet industrien vår trenger flere ben å stå på. Flytende havvind er derfor en av næringene vi vil satse på det neste tiåret.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg