Facebook-posten kan ha reddet livet mitt

Ikke la frykten for gynekologstolen være større enn frykten for kreft.

TAKKNEMLIG: Nå har jeg virkelig lært. Dagen etter operasjonen kjente jeg på en dyp takknemlighet. For at jeg faktisk kom meg opp i den forbaskede stolen og dermed ble reddet, før det ble farlig, skriver Janicke Marshall. PRIVAT

Debattinnlegg

Janicke Marshall
Bergen

I alle år har jeg fryktet Stolen. Du vet, den vi damer unngår – som føles ubehagelig, litt skummel og ydmykende: Gynekologstolen. Men enkelte av oss sliter mer med den enn andre. Jeg er en av dem.

Jeg er så redd Stolen at jeg har gitt den stor forbokstav, som du ser. Denne redselen kunne ha fått alvorlige konsekvenser.

Hormonspiral fungerte bra for meg. Det eneste negative var selvsagt at jeg måtte i Stolen hvert femte år for å bytte den. Men det positive var at jeg fikk tatt celleprøve samtidig. Jeg pleide å kalle disse besøkene for «EU-kontroll med full understellsbehandling».

Sjokket var stort i 2006, da «EU-kontrollen» min ikke ble godkjent. Livmorhalsprøven viste at jeg hadde alvorlige celleforandringer, forklart som forstadier til kreft. Jeg måtte operere. Selve operasjonen gikk greit, Jeg fikk en beroligende tablett på forhånd og husker faktisk ingenting.

Men så var det alle kontrollene i ettertid. For meg fristet det mer å delta i et triatlon-løp, etterfulgt av en rotfylling. Men jeg kom meg gjennom alt på et vis, og prøvene var fine.

Les også

Arvid (64) fikk en alvorlig kreftdiagnose for tre år siden. Søndag svømte han fra Askøy til Måseskjæret.

Etter hvert fikk jeg beskjed av legen min om at prevensjon ikke var like nødvendig lenger, men jeg drøyde med bestille time for å fjerne den siste spiralen. Så fikk jeg en viktig påminnelse på Facebook i fjor: #sjekkdeg kampanjen til Kreftforeningen. Den fikk meg til å regne ut hvor lenge det var siden siste celleprøve, og det var hele 6 år. Time ble bestilt, og etter den vanlige gråteseansen i Stolen, feiret jeg med sushi og et glass vin, på en helt alminnelig tirsdag.

Kort tid etter kom brevet om celleforandringer. Igjen! Prøven var sikkert feil, tenkte jeg, som var blitt friskmeldt etter operasjonen for noen år siden. Men ny undersøkelse viste stadie 3 på ny, tolv år etter forrige gang. Ny operasjon ble booket, og igjen var hyppigheten av kontroller i ettertid det jeg gruet meg mest til.

Denne reaksjonen er ganske pinlig for en godt voksen dame. Det er egentlig litt trist og uforståelig at jeg har latt disse minuttene med litt ubehag, overstyre fornuften og dermed utsatt disse viktige celleprøvene.

Les også

Kreften knuste min store drøm

Til min Facebook-venn: Takk. Du ga meg det «sparket» jeg trengte, og inspirerte meg til å dele tipset videre. Flere av mine venninner takket meg for påminnelsen.

Nå har jeg virkelig lært. Dagen etter den andre operasjonen kjente jeg på en dyp og inderlig takknemlighet. For #sjekkdeg-kampanjen. For tålmodig helsepersonell, som takler alle typer reaksjoner i Stolen. For norsk helsevesen, og for rask og god ivaretakelse når celleforandringer blir påvist. For at jeg faktisk kom meg opp i den forbaskede Stolen og dermed ble reddet – to ganger – før det ble farlig. Ikke la frykten for gynekologstolen være større enn frykten for kreft!