Vaksinene er blitt sin egen verste fiende

DEBATT: De er så effektive at vi ikke ser hvor farlige sykdommene er.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over ett år gammel

Legen Edward Jenner gjorde det til sin store oppgave å finne ut hvordan kukopper kunne beskytte mot vanlige kopper. I 1796 ga han en åtteåring sekret fra kukopper, og seks uker seinere en injeksjon med menneskelige kopper. At gutten da var blitt immun, var den første oppdagelsen av vaksinasjon og ga dermed grunnlaget for moderne vaksiner.

Utviklingen av vaksiner har reddet flere liv og hindret mer alvorlig sykdom enn noen andre medisinske fremskritt. Det er lett å glemme at de fleste infeksjonssykdommer som våre foreldre og besteforeldre gjennomgikk, fortsatt gjør mange folk syke i andre deler av verden.

Vaksinene er blitt sin egen verste fiende. De er så effektive at vi ikke ser hvor farlige sykdommene er.

I år er det 50 år siden meslingvaksinen ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Det kunne blitt markert med et jubileum, men i stedet opplever vi at det blant vaksinemotstandere er en økende skepsis mot nettopp denne vaksinen, både i Norge og i Europa.

Ved starten av året uttalte Verdens helseorganisasjon at vaksinemotstand er en av de ti farligste truslene mot folkehelsen i 2019. På grunn av lavere vaksinasjonsdekning i flere land de siste årene, har vi sett en stor økning i meslingutbrudd verden over. I Europa ble antall tilfeller med meslinger tredoblet fra 2017 til 2018. I Norge var det i 2016 ingen tilfeller av meslinger, mens det i fjor var tolv. Dette er skremmende tall.

Forrige uke ble en ansatt ved Oslo legevakt innlagt med meslinger etter å trolig ha blitt smittet av en pasient. Får du meslinger, er det lite helsepersonell kan gjøre. Sykdommen starter med influensaliknende symptomer. I neste fase viser det typiske meslingutslettet seg, først småflekket og lyserødt, til det flyter sammen til større områder. I vår del av verden er dødeligheten heldigvis lav, men vi bør frykte ettersykdommene: Hjernebetennelse, mellomøreinfeksjon og lungebetennelse.

For at meslinger ikke skal spres i en befolkning, må 95 prosent enten være vaksinerte eller ha gjennomgått sykdommen. Dersom den økende vaksinemotstanden også når Norge, og dekningsgraden går under 95 prosent, står vi i fare for å slippe løs en livsfarlig og ekstremt smittsom sykdom. Før vaksinen ble tilbudt i 1969 døde mellom fem og ti norske barn av meslinger hvert år.

Men hvor kommer skepsisen fra? I 1998 ble det publisert en artikkel som hevdet at meslingvaksinen kunne føre til autisme. Dette viste seg å være forskningsjuks. Gjentatte studier har tilbakevist dette, seinest en stor, dansk studie som nylig ble publisert.

Likevel blomstrer vaksinemotstanden på sosiale medier både i Norge og utenlands. Mange av resultatene som dukker opp, har en tydelig skeptisk eller negativ holdning til vaksiner. Ved at feilinformasjon spres og at foreldre dermed velger å ikke vaksinere sine friske barn, fratas barna sin rett til viktig helsehjelp.

Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) spurte nylig eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) om hva hun vil gjøre for å øke vaksinasjonsdekningen. Et av tiltakene som nå skal iverksettes, er at Folkehelseinstituttet skal kartlegge holdninger til vaksiner hos ulike grupper. Kunnskap som er viktig for at helsepersonell kan gi god og målrettet informasjon.

Det er et viktig prinsipp at helsehjelp i Norge er frivillig. Men det stiller også store krav til at vi helsesykepleiere og andre som tilbyr vaksiner, gir god og kunnskapsbasert informasjon.

Når kunnskapen om at meslingvaksinen gir effektiv beskyttelse mot ettersykdommer og dødsfall i dag blir utfordret på sosiale medier, er det viktig å stille seg kritisk, og ikke minst, å huske hvordan sykdommen herjet for bare 50 år siden.