Ingen Kim, ingen kos

TV 2s nye «Nord-Korea-portal» forteller oss en hel del om journalistikkens vilkår. Og nesten ingenting om Nord-Korea.

Publisert Publisert

DER INGEN SKULLE TRU AT NOKON KUNNE BU: «Et frustrerende glansbilde,» sukker TV 2. Men det er ikke nordkoreanerne som er «frustrerte». Det er de norske journalistene. Slik blir Nord-Korea-sjangeren bare enda en måte å vende blikket mot oss selv på, skriver Håvard Nyhus. Bildet er tatt utenfor et hotell i Pyongyang, og det er alle de ansatte som danser. Den mest kjente formen for fysisk aktivitet i Nord-Korea er massegymnastikk. Foto: Gorm K. GAARE

Debattinnlegg

  • Håvard Nyhus
    Bokanmelder
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Håvard Nyhus, mediekommentator

Dette er noen av titlene Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) har vist - eller forsøkt å vise - de siste årene: «Yodok Stories», «The Great North-Korea Picture Show», «The Game of Their Lives», «A State of Mind», «Camp 14», «Crossing the Line», «Kimjongilia», «Det røde kapell» og sikkert noen jeg har glemt.

Hva de har til felles? De handler om Nord-Korea. Dokumentarfilmens Xanadu. Ikke så mye et land som et narrespill. En iscenesatt virkelighet av institusjonalisert angst og kommunistisk kitsch. Et propagandaspetakkel som nesten lykkes med å overdøve befolkningens skrik.

Det er et tablå med voldsom tiltrekningskraft på vestlige filmskapere med vyer om å ta «Der ingen skulle tru»-konseptet enda et skritt lenger.

For si hva du vil om Juche-ideologien, men den gjør seg på skjermen! Når går neste fly til Pyongyang, sa du?

Bitt av basillen

Dette overveldende forrådet av Nord-Korea-materiale hindret ikke NRK i å love sine seere et «sjeldent innblikk» i landets totalitære anatomi da de for omtrent et år siden ryddet sendeskjemaet for en ukes «Nord-Korea-spesial».

Omtrent på samme tid ble også TV 2 bitt av Nord-Korea-basillen. I løpet av det siste året har journalist Bent Skjærstad og fotograf Pål S. Schaathun — med kunstneren Morten Traavik som døråpner - foretatt tre reiser til autokratiet. Dette har avstedkommet så mange «sjeldne innblikk» at tv2.no denne uken gikk til det skritt å lansere en helt egen «Nord-Korea-portal».

Har USA en slik portal på TV 2s nettsider? Kina? Russland? EU? Nei, nei, nei og nei. Ingen annen nasjon er tilkjennegitt en slik presentasjon.

Dermed melder spørsmålene seg: Hvilke redaksjonelle kriterier er i spill? Hva er motivasjonen bak denne satsingen på Nord-Korea? Er stoffet av vesentlig karakter?

Tja, det kan du jo bedømme selv.

Absolutt ingenting

I løpet av den siste nyhetsuken har TV 2 i tur og orden tatt oss med til en nordkoreansk skøytehall, en svømmehall, en alpinbakke (der kanalens utsendte, til stor forlystelse, blir påkjørt av en ustødig skikjører), et ridesenter, en bowlinghall og en ganske alminnelig leilighet.

Dette er min påstand: I enhver annen kontekst ville ingen av disse reportasjene engang nådd klipperommet. For det skjer absolutt ingenting (muligens forklaringen på at TV 2-desken har gjort et så stort poeng av reporterens myke fall i snøen). Det er bare livet som utspiller seg. I alle sine gråtoner.

I enhver annen kontekst ville ingen av disse reportasjene engang nådd klipperommet

Det eneste spesielle er at dette er nordkoreanske gråtoner. Noe som medfører at kanalens to utsendte til tider er flankert av hele fem offisielle verter eller «oppassere» som ser til at fotografen ikke fanger noe som kan kompromittere deres «Kjære leder».

Dette er naturligvis «frustrerende» for TV 2-teamet, noe Skjærstad gjentatte ganger henvender seg til kameraet for å gjøre oppmerksom på. Men dette er en del av forutsetningen for den som ankommer Pyongyang airport, og det vet nyhetsavdelingen til TV 2 utmerket godt.

Tilgang byttes mot frihet

Å komme som journalist til «verdens mest lukkede land» innebærer å inngå en kontrakt med det nordkoreanske regimet. Tilgang byttes mot frihet. Det er ingen vei utenom. Den vanlige journalistiske praksisen - som å ferdes fritt, oppsøke kilder på eget initiativ, osv. - må sjekkes inn i tollen. Heretter er det Nord-Koreas «informasjonstjeneste» som setter premissene.

Den vanligste løsningen på denne journalistiske kastreringen har vært å innlate seg på metajournalistikkens galei. Journalistikk om journalistikk. Med vertskapet som bestemt los og Potemkins kulisser på alle kanter, velger de fleste reportere å gjøre sine egne begredelige arbeidsvilkår til selve saken.

Grepet kan oppsummeres slik: «Sjekk hvordan de kontrollerer oss! De følger etter oss overalt! Det er helt umulig å lage interessant TV herfra!»

Med andre ord: Fraværet av noe interessant å dekke blir en stand-in for det interessante.

Låter som en unnskyldning

Dette er hvordan TV 2s nyhetsanker Mah-Rukh Ali introduserte svømmehallreportasjen i 21-nyhetene 1. mai: «Som journalist i Nord-Korea kan man ikke bevege seg fritt. Da TV 2 besøkte Nord-Korea, ble vi tatt med for å se det beste landet har å by på, en virkelighet langt fra slik livet er for de fleste nordkoreanere.»

Det låter mer som en unnskyldning enn et innsalg. Et slags: «Sorry, men dette var det beste vi fikk til gitt omstendighetene.» På TV 2s nettsider har reportasjen fått navnet «Et frustrerende glansbilde». En dekkende tittel. For dette er den nordkoreanske erfaringen. Det er imidlertid et par problemer.

For det første: Det er ikke nordkoreanernes erfaring. Det er ikke deres «glansbilde». Det er dynastiet sitt. Som Mah-Rukh Ali minnet om: De virkelige nordkoreanerne er med som en tenkt rekvisitt utenfor bildeutsnittet.

Og for det andre: Det er ikke nordkoreanerne som er «frustrerte». Det er de norske journalistene. Slik blir Nord-Korea-sjangeren bare enda en måte å vende blikket mot oss selv på - mot våre opplevelser.

Det tjener til TV 2s ære at dette er et forhold de ikke gjør spesielt iherdige forsøk på å tilsløre. Under ingressen «minner de sent vil glemme» er deres egen korrespondent påfallende åpen om sine egne motiver. Det handler ikke så rent lite om hans egen appetitt på opplevelser: «Og det er når jeg spaserer rundt i hovedstaden og ser på alle som haster hjem fra arbeid og skole, jeg føler jeg opplever det jeg ønsket å oppleve ved å reise til Nord-Korea.»

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. 23 tatt i fartskontroll ved skolen

  2. Helseministeren om lave smittetall: – Vi har senket skuldrene litt

  3. Uhell førte til væpnet politiaksjon i Bjørnsons gate

  4. – Det er så grovt at det er absurd. Det er ikke ofte man kommer over slike saker.

  5. – Då eg sat der, med eit alvorleg sjukt foster i magen, slo morsinstinktet inn

  6. Politiet vil stoppe burning i Os

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg