Bomskudd om elsparkesykler

Selvsagt skal man ikke kunne føre et motorkjøretøy i beruset tilstand.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Anne Rokkans kommentar om de nye reguleringene for elektriske sparkesykler (BT 29. juli) er en massiv skivebom, og forunderlig og skuffende lesning i en ellers seriøs avis som BT.

BT har, som en av mange aviser, skrevet mye og etterrettelig om kaoset som oppsto etter at de elektriske sparkesyklene ble introdusert på det norske markedet for fire–fem år siden.

Til å begynne med var syklene bare en kilde til irritasjon, men etter hvert ble de også opphav til stadig flere skader, flere av dem alvorlige. Tryg har vært en av flere aktører som har vært tydelige på at bruken av elektriske sparkesykler måtte reguleres.

Les også

Anne Rokkan-kommentaren som utløste debatten: «Nå er reglene blitt farligere enn bruken»

I juni, godt på overtid, kom det endelig regler som påbyr ansvarsforsikring og i tillegg setter både aldersgrenser, påbyr hjelm for alle under 15 år og ikke minst forbyr kjøring i ruspåvirket tilstand.

Det er det siste Anne Rokkan svært overraskende henger seg opp i. «Nå som politiet ikke kan ransake rusbrukere lenger, må de heller ødelegge fremtiden til 18 år gamle elsparkesyklister», er den forunderlige innledningen på Rokkans kommentar, og hun fortsetter med å påpeke at det er «slett arbeid å behandle et 20 kilo tungt transportmiddel som en bil».

Det nye regelverket for elsparkesykler blir karakterisert som «sharialover» og «en gedigen overreaksjon». Dette er argumentasjon på russeavis-nivå som man virkelig ikke forventer i en seriøs avis av BTs størrelse og betydning.

Fra forsikringssiden har vi i Tryg sett med økende bekymring på konsekvensen av den helt uregulerte bruken av elsparkesykler. Antall ulykker med til dels alvorlig skadeomfang har økt sterkt, og data fra Trygg Trafikk viser at det er ti ganger så stor risiko for å bli skadet på en elsparkesykkel som på en vanlig sykkel.

Det har ikke vært påbud om forsikring, verken hos utleiere eller private, noe som har vært en betydelig risiko både for fører og for tredjepart som eventuelt blir skadet av en slik sykkel. Blir du påkjørt av en elsparkesyklist og varig skadet, er det ingen forsikring som gir deg erstatning, slik det er for alle andre motorkjøretøy med pliktig ansvarsforsikring.

Denne tilstanden vil for øvrig vare ut året for de privateide sparkesyklene fordi det først da vil komme en obligatorisk forsikring for disse. Utleiere vil bli pålagt en forsikring fra 1. september.

Tryg ønsker derfor det nye regelverket for elsparkesykler varmt velkommen, og jeg tror også at mange andre trafikanter som har vært utsatt for frislippet av sparkesyklene, særlig fotgjengere, vil være glade for reguleringen.

Les også

Kommunen åpner for å revurdere døgnåpne elsparkesykler

BTs kommentarer pleier å være treffsikre og ha høy klasse og kvalitet, men denne gangen treffer skuddene langt utenfor blinken. Det er kanskje særlig argumentene om ruskjøring som fremstår som umodne og uoverveide. Selvsagt skal man ikke kunne føre et motorkjøretøy i beruset tilstand.

At promillegrensen på sjøen er høyere enn på land, er et paradoks som Tryg mener bør rettes umiddelbart, men det er heller ikke noe argument for at sparkesyklister skal få kjøre i fylla. Dersom en 18-åring velger å drikke før han kjører sparkesykkel, må han ta straffen som lovverket gir ramme for.

Det hjelper ikke om det er «i rolig tempo langs en sykkelvei i periferien», som Rokkan skriver. Tilsvarende argument kunne jo brukes om promillekjøring i bil: Så lenge jeg kjører i lav fart på lite trafikkerte veier, er det greit å kjøre i fylla. Og slik er det jo ikke, og slik kan vi heller ikke ha det.

BTs journalistikk rundt de mange problemene som elsparkesykler har forårsaket, har så langt vært grundig og god – jeg håper Anne Rokkans utblåsning er et arbeidsuhell, eller kanskje en glipp fra en sommervikarbemannet desk.