Samfunnsansvaret er en del av forskningsetikken

Fortsatt er det en kjensgjerning at deltakelse i medisinsk forskning kan være risikabelt.

ALLEREDE NEDFELT: Meland ønsker også at samfunnsansvaret skal være førende for den enkelte lege som påtar seg forskningsoppdrag. Ansvaret er allerede tydelig nedfelt, skriver innsenderne fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). Scanpix

  • Jacob Hølen
  • Dag Bruusgaard

I onsdagens BT påpeker Eivind Meland svakheter ved den etiske godkjenningen av medisinsk forskning. Han skriver blant annet: «Det legges uforholdsmessig stor vekt på formelle sider ved forskningen (…). Forskningsetikken handler om mye mer …»

Meland har rett i at medisinsk forskningsetikk er spesielt opptatt av den smale forskningsetikken: å beskytte den som deltar i forskning. Prinsippet har sitt utspring i groteske historiske eksempler på uetisk medisinsk forskning. Men fortsatt er det en kjensgjerning at deltakelse i medisinsk forskning kan være risikabelt. Internasjonale avtaler som Helsinkideklarasjonen er svært fokusert på forskningsdeltakerens velferd. Helseforskningsloven prioriterer i klartekst: «Hensynet til deltakernes velferd og integritet skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesser». Det betyr imidlertid ikke at den brede forskningsetikken, som blant annet favner forskningens samfunnskonsekvenser, er utelatt fra vår nasjonale godkjenningsordning.

Les også

Vitamin D hjelper lite mot forkjølelse

Vårt system er basert på at alle medisinske forskningsprosjekter må søke og få forhåndsgodkjenning gjennom Regionale etiske komiteer (REK). (Et avslag i REK kan påklages til Nasjonal forskningsetisk komité for medisin og helsefag (NEM)). En slik ordning innebærer en krevende balansegang for komiteene, som på den ene siden skal forvalte forskningsetikken, og på den andre siden være varsomme med å utfordre forskningens frihet. Komiteene skal fremme etisk forsvarlig forskning og kan kreve endringer der dette åpenbart vil forbedre prosjektene.

Men et forvaltningsorgan må også sette en terskel for hva som er godt nok. En godkjenning fra REK innebærer derfor ikke at prosjektene utmerker seg som særlig gode, eller spesielt godt fundert forskningsetisk, men de møter i hvert fall minstekravene. Prosjektet er forskningsetisk forsvarlig. De som finansierer forskningen har et selvstendig ansvar i å sikre at forskningen er ønsket og samfunnsnyttig.
Meland mener de forskningsetiske komiteene må legge nye spørsmål til grunn for sine vurderinger, som: Hvilke konsekvenser har det valgte forskningsperspektivet? Hvilke konsekvenser kan resultatene av forskningen få, og hvem er mest tjent med det?

Dette er gode spørsmål, ikke ukjente for komiteene. Det har hendt, både i REK og NEM, at forskningsprosjekter er avslått både med henvisning til sannsynlige negative samfunnsmessige konsekvenser, og fordi forsker/prosjektleder har hatt problematiske interessekonflikter i prosjektet. Det er slik at for eksempel legemiddelstudier hovedsakelig finansieres av produsentene selv. De vil selvsagt ha interesser i forskningsresultatene, men politikerne har likevel ikke ønsket at staten skal overta denne forskningen.

EU vedtok i 2014 Roma-deklarasjonen om forskningens samfunnsansvar, Responsible research and inovation (RRI). Overordnende verdivurderinger av forskningens konsekvenser hører imidlertid i mange tilfeller mer hjemme i politikken, enn i REK.

Meland ønsker også at samfunnsansvaret skal være førende for den enkelte lege som påtar seg forskningsoppdrag. Ansvaret er allerede tydelig nedfelt, blant annet i Generelle forskningsetiske retningslinjer, utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komiteene i 2014. Her heter det om samfunnsansvar:

«Forskere har et selvstendig ansvar for at forskningen vil kunne komme forskningsdeltakere, relevante grupper eller samfunnet til gode, og for å unngå at den gjør skade. Beslutninger om forskning skal ta hensyn til kunnskap om at utvikling av et forskningsfelt kan føre til etisk uakseptable konsekvenser for enkeltmennesker, dyr, samfunn eller miljø.»

Vi vil fortsette å jobbe for å inkludere samfunnsansvaret i de forskningsetiske vurderingene av helsefaglige prosjekter.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg