Amerikanske velgere er ikke like polariserte som debatten

Kaoset i politikken vil fortsette frem til et av partiene får en stabil velgerkoalisjon. I mellomtiden vil polariseringen bli verre.

Publisert: Publisert:

SPLITTENDE: Velgerne har ikke blitt mer polariserte, men de fløyene har overtatt den politiske debatten, skriver Lene Johansen. Foto: MIKE SEGAR / X90033

Debattinnlegg

Lene Johansen
Frilansjournalist

De politiske fløyene har tatt over, men amerikanske velgere er ikke polarisert. Faktisk var det en svak økning av den uavhengige velgergruppen i midten ved de forrige valgene.

Både medier og politikere er i utakt med velgerne.

Velgernes politiske prioriteringer er stabile. De vil ha en sterk økonomi, tilgang på jobb og kutt i nasjonalgjelden. Politikerne bruker derimot tid på polariserende symbolsaker og har vist seg ute av stand i å kutte i forbruket som driver gjelden opp.

I begynnelsen av februar publiserte nettavisen Axios en artikkel med tittelen «To Amerika». Den korte reportasjen gjengir hvordan programlederne Rachel Maddow på MSNBC og Sean Hannity på Fox News responderte på Nunes-notatet.

Notatet, utformet av det republikanske kongressmedlemmet Devin Nunes, stiller spørsmål ved om FBI og justisdepartementet var sannferdige da de søkte om juridiske fullmakter fra den amerikanske overvåkingsdomstolen.

STORM I VANNGLASS: Rachel Maddow mener at Nunes har skrevet det motsatte i notatet av det han hevder at han har skrevet, skriver innsenderen. Foto: Chuck Burton / TT / NTB Scanpix

Axios gjengir hovedargumentene til de to programlederne og lenker til en video så man kan se selv. Hannity insisterer på at notatet beviser at FBI leker politikk med rikets sikkerhet. Maddow mener at det hele er en storm i et vannglass og at Nunes har skrevet det motsatte av det han hevder at han har skrevet.

Artikkelen er et godt bilde på polariseringen i den amerikanske politiske debatten.

Valgtallene viser også at det politiske systemet ikke fungerer som det skal.

Den amerikanske velgermassen deler seg i omtrent tre like store deler: demokrater, republikanere og de i midten. Det er de i midten som avgjør valget hvert år.

Kandidatene orienterer seg mot midten for å få stemmer, men beveger seg mot fløyene etter de er valgt. Partiet som får flertall gjennomfører politiske program som oppfattes som ekstreme og de uavhengige velgerne velger bort kandidatene fra det partiet året etter.

Les også

Psykologisk kartlegging vinner valg

Les også

Trump sier tollen er svar på et angrep på USA

George W. Bush ble straffet på grunn av programmet som ga pensjonister subsidier på reseptbelagte medisiner. Barack Obama ble straffet på grunn av helsereformen som påla alle amerikanere å kjøpe sykeforsikring.

Den samme polariseringen er reflektert i mediene av programledere som Hannity og Maddow. Polariseringen i amerikanske mediebedrifter var også svært synlig i årsrapporten om verdens medieutvikling som Reuters Institute publiserte i fjor sommer.

Samtidig fordeler velgerne seg langs det samme spektrumet som tidligere.

Partiske nyhetsmedier har en lang historie i USA, akkurat som i Norge. Amerikanske konservative leste National Review og Human Events frem til 1987. Da fjernet amerikanske telemyndigheter en regel som påla kringkastere å gi like mye tid til begge sider i kontroversielle politiske tema.

EKSTREME: Etter valget gjennomfører partiet som får flertall politiske programmer som oppfattes som ekstreme av velgerne i midten, og de flykter ved neste valg. George W. Bush fikk kjenne på dette på grunn av programmet som ga pensjonister subsidier på reseptbelagte medisiner.

Dette førte til en oppblomstring av radiokanaler med fokus på aktualitet og nyheter.

Det var konservative synspunkter som dominerte radiobølgene.

Fortsatt lytter ni av ti amerikanere på radio hver dag, og de fleste hører på nyheter og aktualitet. Samtidig har ingen lyktes med å bygge radiokanaler med et demokratisk fokus.

På 90-tallet skjedde det samtidig en endring i velgerbevegelsene som kan være en faktor i polariseringen av den amerikanske debatten. Da begynte plutselig valgsjansene til kongresskandidatene å følge resultatet til presidenten igjen.

USA hadde da vært igjennom en lang periode hvor en demokrat kunne bli valgt til Kongressen, selv om velgerne i det samme distriktet samtidig stemte på en republikansk president.

Debatter som foregikk på nasjonalt nivå, begynte å prege den lokale politiske debatten. Standpunkter på symbolsaker som abort, våpen og homofiles rettigheter, ble viktige for de lokale kandidatene.

I dag finner du ikke republikanske kongressmedlemmer som er for selvvalgt abort, og du finner ikke demokratiske kongressmedlemmer som er for liberalisering av våpenlovene.

Les også

Ein nasjon bygd på våpen

De to amerikanske partiene er koalisjoner mellom ulike velgergrupper som har funnet det formålstjenlig å samarbeide. Det er lettere å se på dem som rødgrønne, blåblå, blågrønne eller hva vi kaller koalisjonene her hjemme for tiden.

Ingen av de to amerikanske velgerkoalisjonene har lenger en stabil majoritet bak seg. Det skyldes blant annet globalisering, økte økonomiske forskjeller og endringer i befolkningssammensetningen.

At ingen av partiene klarer å holde på makten i mer enn én valgperiode av gangen, har bidratt til den polariserte debatten og den ekstreme politiske retorikken. Fremveksten av Fox News og MSNBC er nok bare et symptom.

Les også

Omstridt notat om Russland-etterforskningen er offentliggjort

Les også

Trump sier han er dårligst behandlet av alle politikere i historien

Kaoset som vi ser i amerikansk politikk, kommer til å fortsette noen år til, frem til et av partiene finner seg en stabil velgerkoalisjon. Da kommer vi tilbake til den situasjonen vi så på begynnelsen av forrige århundre, hvor ett parti ble sittende ved makten i flere valgperioder, før det andre partiet tok over.

Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta å komme seg dit. På slutten av 1800-tallet tok omleggingen rundt 30 år. Denne runden har så langt tatt 18 år. Det er mulig at Trump blir presidenten som får republikanerne til å samles om en ny interessekoalisjon.

Problemet er bare at de bygger den på velgergrupper som er i nedgang, så det er ikke sikkert denne nye koalisjonen varer lenge nok til å bli stabil.

Vi har sannsynligvis foran oss noen år til med polarisering og en Kongress som ikke fungerer.

Polariseringen blir verre før det blir bedre.

Lene Johansen deltar sammen med Jens Kjeldsen om rollen til Fox News på Litteraturhuset i Bergen tirsdag 13. mars kl. 19:00.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg