Om læring er målet, bør vi kutte ut eksamen

Om formålet med eksamen er å kontrollere om elevene har oppnådd gjeldende kompetansemål, er den unødvendig.

Publisert:

DØDTID:Tiden frem til sommerferien handler om å få tiden til å gå. Kuttet vi eksamen, kunne vi fordelt læringen utover året på en måte som skapte større balanse, skriver UiB-professor Arild Raaheim. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

Arild Raaheim
Professor, Institutt for pedagogikk, UiB

Den siste tiden har vi kunnet lese om lærere i videregående skole som bekymrer seg over at elever i enkelte fag får fri internett tilgang på eksamen. Bekymringene handler om at det åpner for fusk og plagiering, og at dette er vanskelig for sensor å fange opp. Lærerne uroer seg også over at Utdanningsdirektoratet ikke synes å ta spørsmålet om fusk alvorlig nok.

Personlig er jeg mer bekymret over lærernes forsvar av eksamen. Og at en debatt om eksamen ikke tar opp det helt grunnleggende spørsmålet om hvilket formål eksamen skal ha. Tar vi utgangspunkt i problemstillingen knyttet til fusk og plagiering, kan vi saktens lure på hva problemet egentlig består i.

Les også

Legger opp til eksamensjuks

At sensor ikke har mulighet til å oppdage eventuell fusk og plagiering, eller at ikke alle elever har samme mulighet for å fuske? Opppfatter lærerne at fusk og uredelighet er en systemsvikt eller en pedagogisk utfordring? Eller handler det i bunn og grunn om en bekymring over at det ikke er elevenes egen kompetanse som kommer til uttrykk?

Om det er dette siste, noe enkelte lærere som har uttalt seg i media selv hevder, er vi ved sakens kjerne: har ikke elevene gjennom lang tid og tilstedeværelse i læringsfellesskapet allerede vist sin kompetanse? Hva mer kan en 5-timers eksamen si om elevens kompetanse som ikke læreren har fått med seg i løpet av skoleåret?.

Jeg skulle ta mye feil om eksamen ikke i det store og hele bekrefter et inntrykk lærerne rundt om på norske skoler allerede har av sine elevers kompetanse. Hvorfor trenger vi eksamen i tillegg?

Les også

Eksamen må fjernes!

På Utdanningsdirektoratets hjemmesider kan vi lese om god og rettferdig vurderingspraksis. Vi får gode råd om (underveis)vurdering for læring, og vi kan lese om hvordan vi kan gå frem for å skape et læringsmiljø med rom for prøving og feiling. Råd som er godt forankret i pedagogisk forskning.

Det som står om eksamen handler først og fremst om rutiner for gjennomføring. Kanskje ikke så rart, ettersom eksamen ikke handler om å skape rom for eller å trene på å lære av feil. Eksamen handler tvert imot om å slå ned på og straffe feil. Eksamen handler om, nok en gang, å kontrollere i hvilken grad elevene har tilegnet seg bestemte forhåndsdefinerte løsninger i forhold til bestemte kompetansemål.

Den Stanford-baserte fysikk professoren Eric Mazur, kjent blant annet for å ha innført praksisen med omvendt undervisning («flipped classroom»), beskriver eksamen kort og godt som «the silent killer of learning» . Både fordi eksamen lammer vår nysgjerrighet og fordi den innpoder en redsel i oss for å gjøre feil. Noe som i neste omgang begrenser vår vilje og vår evne til å løse problemer.

Om læring er det sentrale, bør vi kutte ut eksamen. Om formålet med eksamen er å kontrollere om elevene har oppnådd gjeldende kompetansemål er den unødvendig.

Les også

Tåkeprat om internett på eksamen

Vi bør også stille spørsmål om hvordan eksamen fungerer. Da tenker jeg ikke på hvorvidt eksamensgjennomføringen er «fuske-sikker». Jeg tenker heller ikke på om eksamen virkelig måler det den er tenkt å måle (f.eks. pga nervøsitet og angst), men på hvordan eksamen påvirker skoleåret, læringsaktivitetene og elevenes læring.

Eksamen, enten elevene kommer opp eller ikke, styrer læringen gjennom skoleåret på en måte som gjør at hovedfokus er på karakter, heller enn på det som læres. Og når eksamen er over, gjerne midt i mai, er læringen over.

Tiden frem til sommerferien fordrives med aktiviteter hvis fremste formål nettopp er å få tiden til å gå, eller å skjerme elever som ennå ikke har vært oppe til sin eksamen. Kuttet vi eksamen kunne vi, om ikke annet, fordelt læringen utover året på en måte som skapte noe større balanse og noe mindre stress enn det som gjerne er tilfelle i dag. Så kunne vi også håpe at fokus i større grad var på gleden over å utforske og å oppdage kunnskap, på det å lære å lære.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg