Derfor gjør vi det lettere for menn å slippe inn på psykologi

Kjønnspoeng er ikke et ønskelig virkemiddel. Men når samfunnsbehovet er stort, bør vi iverksette tiltak for å møte det.

HØYT SNITT: Nå når vi gir menn et tilleggspoeng, vil karaktersnittet på dem som kommer inn likevel være svært høyt, skriver UiB-rektor Dag Rune Olsen. Rune Meyer Berentsen (arkiv)

Debattinnlegg

Dag Rune Olsen
Rektor, Universitetet i Bergen

Xenia Cappelen og Mille J. Christensen fra Hordaland Unge Høyre synes det er dypt urettferdig at blant andre Universitetet i Bergen har fått gjennomslag for å gi kjønnspoeng til mannlige søkere til psykologistudier. De mener UiB diskriminerer kvinnelige søkere som har større faglig styrke, og at UiB vil kvotere og gi tilleggspoeng for å speile befolkningen.

Grunnlaget for kjønnspoeng til psykologistudenter er noe mer sammensatt.

Psykologer er blant de få profesjoner hvor vi mener det er belegg for å si at kjønn til yrkesutøveren kan ha betydning for hvordan pasienten eller klienten opplever tjenesten. Universiteter og høgskoler har ikke ansvar for å drifte helsetjenester. I så måte kunne vi latt være å bekymre oss for skjev kjønnssammensetning blant psykologistudentene.

Vi føler imidlertid et større samfunnsansvar, ikke minst når vi vet at dagens mannsdominerte studentkull nærmer seg pensjonsalderen.

Flere psykiske helseutfordringer er knyttet til kjønn eller oppfatning av kjønn, for eksempel kroppspress, traumatiske opplevelser eller pardynamikk. I samtaler om kjønnsspesifikke utfordringer kan det være rimelig å forvente raskere samforståelse mellom klient og psykolog med grunnlag i deres respektive kjønn.

Les også

Les innlegget som UiB-rektoren svarer på: «UiB sier nei til søkere uten penis»

Når psykologer selv varsler om kommende utfordringer med lavt opptak av menn, mener vi at samfunnsbehovet er tydelig. Derfor iverksetter vi drastiske tiltak i form av kjønnspoeng.
I motsetning til Cappelen og Christensen er jeg ikke det minste bekymret for den fremtidige kvaliteten hos våre studenter. De hevder dessuten at problemet er lave søkertall hos menn, men det stemmer ikke. Til de 87 studieplassene vi har ved UiB, søkte mer enn 800 menn. Vi trenger altså ikke holdningskampanjer og flere mannlige søkere.

Kunnskap veier tyngst hos oss, og karakterer er en viktig pekepinn på søkernes nivå. Men her må vi ha en pragmatisk tilnærming til studieinntaket i sammenheng med samfunnsbehovet.

Førstegangssøkerne som kommer inn på studiet, har rundt regnet like mange 6-ere som 5-ere på vitnemålet. Nå når vi gir menn et tilleggspoeng, vil karaktersnittet på dem som kommer inn likevel være svært høyt. Forskjellen blir ikke større enn en variasjon mellom to-tre 5-ere og 6-ere av totalt 24-25 karakterer på vitnemålet.

Dette kan oppfattes som urettferdig, men et slikt karakternivå er fremdeles noe av landets høyeste. Jeg er derfor ikke bekymret for at kandidatene ikke er kvalifiserte i møte med et utfordrende studium. Tilleggspoeng vil ikke svekke ryktet til en studentgruppe som likevel kommer inn med karaktersnitt i det nasjonale toppskiktet.