Barneveilederne på SFO er gull verdt

Det er på tide å løfte frem skolefritidsordningen som den viktige lærings- og integreringsarenaen den er.

LÆRING: En god SFO slik jeg ser det, tilbyr faglig og sosial læring gjennom leken. Læring kan forekomme i sandkassen, på fotballbanen, i klatrestativet, på lekerommet, i naturen og i klossekroken, skriver innsender. NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

Robert Mjelde Flatås
Rektor, Stanghelle skule

Robert Mjelde Flatås Privat

Lille Astri på syv år kikker seg rundt om på den tomme skoleplassen nå i fellesferien. Hun titter bort på pappaen sin og sier: «Kan ikke SFO snart åpne igjen – vær så snill? Det er så innmari kult der, og jeg savner de voksne. Reidun, Malin og Stian sånn».

Pappaen smiler og føler seg takknemlig for måten datterens SFO hele skoleåret gjennom har tilbudt aktiviteter der barna får kunnskaper og opplevelser samtidig som det har vært lagt til rette for den viktige frie leken.

Skolefritidsordningen (SFO) er så mye mer enn «et oppbevaringssted» etter skoletid med perleaktiviteter og ballspill. Det er nå på tide å løfte frem ordningen som den viktige lærings- og integreringsarenaen den er. Den handler mye om lek og omsorg.

Å omtale de voksne som jobber i der som «barneveiledere» (navnet kommer fra SFO-nett), fremfor «assistenter», gir god mening, for hver dag er barneveilederne med på å skape gode lekearenaer, støtte barn i deres lek og ikke minst hjelpe dem i deres lekerelasjoner.

Omtrent alle SFO-ansatte jeg har møtt er genuint opptatt av, og har stor respekt for, frileken. De er med på å sikre at den får god plass etter en dag på skolen. Samtidig er ordningen i endring for tiden. Stadig flere SFO-er ser viktigheten av at barn skal medvirke i egen fritid, og fokuset på sosial kompetanse blir viktigere – særlig når forskning viser at norske barn leker stadig mindre.

Leken som metode representerer en viktig forutsetning for det arbeidet som hver dag gjøres i SFO. Vi må alle bli flinkere til å hente frem lekematerialer i alle kriker og kroker på skolene, for gjennom lek lærer barn mestring. Her må skolen og SFO samarbeide, for barn lærer ikke bare i klasserommet.

Det handler om å skape en best mulig hverdag for barna. Vi må også huske på at barneveilederne kan sees på som skolens ansikt utad, for de treffer faktisk mange av foreldrene hver dag.

Tankegangen i SFO har de siste årene blitt mer systematisk. Man tilbyr nå barna valgfrie faste organiserte aktiviteter, slik at de kan utvikle seg personlig, sosialt og faglig. Forventninger til tilbudet har heldigvis blitt større, og det er varslet en stortingsmelding til høsten om tidlig innsats og inkludering. Denne meldingen skal blant annet omhandle SFO, og det er antydet at meldingen vil omtale at kvaliteten skal styrkes.

Det er bra at ordningen får seg et nasjonalt kvalitetsløft fremover, for det er faktisk slik at mange av de yngste barna tilbringer flere timer her enn på skolen.

En god SFO, slik jeg ser det, tilbyr faglig og sosial læring gjennom leken. Læring kan forekomme i sandkassen, på fotballbanen, i klatrestativet, på lekerommet, i naturen og i klossekroken. Det er mye kunnskap som kan formidles i de fleste aktiviteter, men det er viktig at barna velger selv om de vil ha frilek eller være med på en aktivitet.

Å tilby læringsstøttende aktiviteter kan og sørge for inkludering av barn som ikke finner seg til rette eller som ikke inviteres inn i de andre barnas frie lek. Livsmestring i et SFO-perspektiv kan da sees som det å mestre, det å være sammen og det å bygge vennskap.

Skal vi få dette til, må vi alle heie frem barneveilederne som nå nyter sin velfortjente sommerferie. For det kan jammen til tider være en tøff jobb når det stormer og regner ute, og alle barna er inne samtidig. Samtidig skal dagens lunsj smøres til alle barna. Prøv det den som vil!

Norge trenger å motivere enda flere unge til å utdanne seg som fagarbeidere i skole og SFO fremover. Det trengs flere menn i SFO, og vi må alle begynne å snakke ordningen enda mer opp, slik at folk flest kan forstå hvor livsviktig den jobben barneveilederne gjør er.

Det handler om å bygge fremtidens mennesker i et stadig mer komplekst samfunn – og det kan like godt skje i sandkassen som i et klasserom.