Jeg oppdaget en av grisene. Det gjorde trolig skade på min popularitet som bussjåfør.

DEBATT: Passasjeren minnet mest om en defekt trykkoker idet han forlot bussen.

PASSASJERER: Noen ganger snakker vi nedsettende om passasjerene våre, skriver Ørjan Takle. NTB Scanpix

Debattinnlegg

Ørjan Takle
Bussjåfør, tillitsvalgt og klubbleder for Fellesforbundet.

Vi bussjåfører snakker stadig om «de der passasjerene». Stort sett har vi et greit forhold til dem. Passasjerene er faktisk mye av motivasjonen for å bli nettopp bussjåfør. Men noen ganger snakker vi nedsettende om dem.

Ta for eksempel snuserne. De finnes både i sjåførgruppen og passasjergruppen. Vi ikke-snusere liker ikke snuserne. I hvert fall ikke de som legger igjen snusbleiene sine på gulv, i seter og alle andre steder enn i søppelbøttene.

Så har vi de som griser til omgivelsene våre med alt mulig annet svineri. Vi liker ikke dem, heller. Eller i hvert fall ikke det de gjør. Men vi vet ikke alltid hvem de er. Vi bare ser hvor de har vært.

Jeg oppdaget en av grisene en dag. Det gjorde trolig uopprettelig skade på min popularitet som bussjåfør. Passasjeren på fremste rad satt der og la i seg et helt lite måltid.

BUSSJÅFØREN: Ørjan Takle Alice Bratshaug

Da han skulle gå av, stilte han seg ved fordøren. Jeg åpnet bare bakdøren, slapp av et par stykker og lukket døren igjen. Passasjeren snudde seg spørrende mot meg.

«Du har glemt noe», sa jeg.

«Hva da?» spurte han og snudde seg mot setet han nettopp hadde forlatt.

«Bananskallet ditt, for eksempel. Ikke mange trives med å sitte i sånt griseri.»

Han så surt på meg. Slet til seg bananskallet. Halvparten havnet på gulvet, og han måtte bøye seg for å plukke opp resten. Nå så han spørrende på meg igjen. Bare litt surere.

«Og yoghurtbegeret.» sa jeg så vennlig jeg klarte.

Han plukket det opp fra mellom setene, og prøvde å stappe det ned i en allerede full bosskorg.

«Du får ta med griseriet ditt ut av bussen.» sa jeg, fortsatt så vennlig jeg kunne.

Les også

LES OGSÅ: Ingen spør oss bussjåfører hva vi mener

I bestrebelsene på å få bananskall og beger opp igjen fra bosskorgen, ble han grisete på fingrene.

«Og så lokket til yoghurtbegeret.» sa jeg litt forsiktig, mens jeg pekte på folien, som klistret seg til veggen.

Han freste mens han løsnet det fra veggen. Selv merket jeg med en viss tilfredshet at humøret mitt steg omvendt proporsjonalt med at humøret hans dalte.

Jeg pekte på gulvet. Der lå plastskjeen han hadde brukt. Jeg hørte knurringen da han bøyde seg for å plukke den opp. Et øyeblikk fryktet jeg at han skulle eksplodere inne i bussen.

Så i stedet for å peke også på snusbleien, åpnet jeg døren.

Det var nokså åpenbart at han vurderte å kaste alt sammen fra seg i trappen på vei ut. Så da han snudde seg, ristet jeg på hodet og pekte på kameraet i taket.

«Videoovervåking.» sa jeg forklarende og lukket døren. Passasjeren minnet mest om en defekt trykkoker i det han forlot bussen.

Les også

Les mer av Takle: Jeg har en bønn til motorsyklister

Opptrinnet utløste spredt applaus i bussen. Jeg tenkte at de som klappet, også tilhører gruppen «vi som ikke liker de som griser til omgivelsene våre». Likevel var jeg usikker på om klappingen var nok til å oppveie det åpenbare hatet fra passasjeren, som nettopp hadde gått av.

I et lite øyeblikk der hadde nok sangen «En bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann med godt humør» vært en upresis beskrivelse av denne bussjåføren.

Det beklager jeg.

I etterkant har jeg bestemt meg for at jeg skal sove godt om nettene likevel. Jeg skal faktisk ikke la det gå nevneverdig inn på meg.

Og når det gjelder populariteten som bussjåfør, tenker jeg at det også handler om forståelse og respekt for meg og andre bussjåfører som yrkesutøvere. Ja, for sånt svineri forsvinner jo ikke av seg selv!

Faktum er at det er jeg som fjerner griseriet på mine busser.

Det er dessverre altfor vanlig med sånne passasjerer om bord i bussen. Men det er sjelden de sitter så langt fremme at det er mulig å ta dem på fersk gjerning.

Til dem vil jeg si: «Skjerp dokkar!»

Og bare for å ha nevnt det – jeg fant tørkepapir og tørket yoghurten av veggen og plukket opp snusbleien i uvanlig godt humør. Så sangen er i hvert fall langt på vei restaurert.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg