Slik kan koronaloven forbedres

Vi trenger ikke politisk splittelse i en tid som dette.

Publisert Publisert

Morten Walløe Tvedt Foto: Gilucci Augusto

Debattinnlegg

  • Morten Walløe Tvedt
    Førsteamanuensis i jus, Høgskolen i Molde

Vi kommer til å få en koronalov som gir videre fullmakter. Hva kan gjøres med forslaget for å sikre demokrati og at spillereglene for politikk følges?

Det sentrale i loven er § 5 – annet ledd: «Stortinget kan til enhver tid treffe vedtak som helt eller delvis opphever forskriften, med minst en tredjedel av stemmene.»

Denne kontrollfunksjonen krever at Stortinget sitter sammen med minimum 85 representanter.

Les også

Professor: «Ernas kriselov er et angrep på demokratiet»

I Dagsnytt 18 på onsdag virket det som om at Støre og Mæland tenker at Stortinget vil sitte sammen gjennom hele koronakrisen.

Det kommer Stortinget med sine 169 representanter ikke til å gjøre av to grunner: Fra juni til september er det sommerferie.

For halve tidsrommet for lovens virksomhet vil Stortinget ikke møtes. Koronaloven trengs mest når Stortinget ikke kan treffe beslutninger.

Smittefaren ved å bringe sammen minst 85 stortingsrepresentanter i stortingssalen vil gjøre det vanskelig å kalle sammen Stortinget for å diskutere om en forskrift skal oppheves.

Les også

BT mener: «Kriseloven er udemokratisk og overilt»

I dag skal ikke mer enn 15 personer møtes i samme rom. Da blir denne kontrollfunksjonen tillagt Stortinget ikke mulig å praktisere. Det er to mulige løsninger på dette:

Koronaloven kan åpne for at Stortinget delegerer kompetansen til å oppheve forskrifter til et «koronautvalg». Koronautvalget kan da utøve den funksjonen om Stortinget skal gis til å oppheve forskrifter.

Her kunne hvert av partiene kunne for eksempel ha én representant. Alle partier må være med for å sikre det tverrpolitiske i denne krevende situasjonen.

Les også

Næringslivets bønn: Gratis buss og bompengekutt

Dette «Stortingets koronautvalg» kunne utøve Stortingets kontrollfunksjon de seks månedene koronaloven i første omgang skal gjelde.

Å legge denne kontrollfunksjonen til et «koronautvalg» vil sikre at en beholder deltakelse fra alle politiske partier i kontrollfunksjonen. Det er lettere å unngå smitte i et «Stortingets koronautvalg» enn for et samlet storting.

Det andre alternativet er å utvide regjeringen med en «koronastatsråd» fra hvert av partiene på Stortinget. Dette kan gjøres helt uten å komme i konflikt med Grunnloven siden Kongen velger sitt råd og fordeler ansvarsområder.

Disse kan sammen utøvet den kontrollfunksjonen som Stortinget ikke vil kunne utøve når det ikke sitter sammen. De vil også kunne danne grunnlaget for brede politiske kompromisser og samlende reguleringer gjennom denne vanskelige tiden for Norge.

Les også

Én kommune vurderer grensevakt, en annen har skolestengt til over påske. En tredje har forbud mot bakervarer.

Ingen av disse alternativene er perfekte. Begge alternativene er mer demokratiske enn å samle all makt til en mindretallsregjering i en situasjon der smittefaren vil sette Stortinget ut av spill.

Vi trenger ikke politisk splittelse i en tid som dette, men brede politiske løsninger der hele folket via deres folkevalgte deltar i forhandlinger.

For begge disse løsningene bør loven stille et vilkår for slike forskrifter om at de er nødvendige på grunn av koronasituasjonen og inneholde en vurdering av om mindre inngripende løsninger kunne brukes.

Ved å kreve at regjeringen gjør disse vurderingene blir det lettere å kunne gjennomføre kontrollen.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg