«Alt var bedre under krigen»

DEBATT: Har vi voksne tenkt over hvor mye tid vi tilbringer foran TV-skjermen, mens poden sitter på rommet og spiller?

GJENGANGER: Dagens debatt handler om ungdommers og fotballklubbers bruk av spill. Debatten likner til forveksling mange debatter jeg har opplevd gjennom årene mine her på kloden vår. «Dette er farlig for oss, og spesielt for ungdommen. Dette må forbys», skriver innsenderen. NTB scanpix

Debattinnlegg

Bjørn O. Erstad
Nygårdshøyden

Vi som har levd en stund, husker motstanden mot «nyvinninger» i oppveksten vår. Ole Paus raljerte over dette med den legendariske sangen, «Alt var bedre under krigen». Den var i hovedsak rettet mot kritikken av arbeidsinnvandringen fra Pakistan på 1970-tallet, men handler også om motstanden mot «alt nytt» i Norge.

Einar Førdes ironiske ord på Stortingets talerstol i forbindelse med innføring av fargefjernsyn, «synden er kommet til Norge, men vi vil ikke ha den i farger», er svært talende for dette. Til dagens unge som ikke får seg til å tro at dette kunne skape debatt, dere kan jo bare google det. Senterpartiet var selvsagt imot, som de for øvrig er mot det meste som er nytt i landet vårt. Det er ingen i partiet som vet hvorfor, det er bare slik de er skrudd sammen.

Dagens aktuelle debatt handler om ungdommers og fotballklubbers bruk av spill, og da spesielt spillet Fifa 19. Debatten likner til forveksling mange debatter jeg har opplevd gjennom årene mine her på kloden vår. «Dette er farlig for oss, og spesielt for ungdommen. De blir passive, feite, usunne og asosiale. Dette må forbys.»

Ganske pussig da at levealderen bare stiger og stiger, og at dagens unge oppfører seg langt bedre enn min generasjon gjorde da vi var på samme alder.

Bjørn O. Erstad Privat

Jeg vil trekke frem noen eksempler på debatter i «gamle dager». De fleste av dem virker bisarre og uforståelige i dag, men de var alt annet enn det da de var aktuelle. I 1960 ble innføring av TV diskutert. Jeg var baby på det tidspunktet, men har lest selv, samt blitt fortalt av andre. Det ble heftig diskutert om vi i det hele tatt skulle ha TV, med samme argumentasjon som vi har i dag vedrørende spill og mobilbruk. Det ble til slutt innført, men da som monopol for NRK med kun én kanal.

I 1972 ble fargefjernsynet debattert, som nevnt ovenfor, og på 1980-tallet: nærradio. Willoch-regjeringen og kulturminister Lars Roar Langslet ønsket å myke opp NRK-monopolet. Etter mye debatt og motstand, ble det innført forsøk.

Reklame var bannlyst, og kun ideelle organisasjoner fikk prøve seg. Her var motstanden tuftet på frykt for at NRK-monopolet skulle slå sprekker. Vi hadde fortsatt bare én riksdekkende radiokanal og én TV-kanal.

Også video (VHS) skapte rabalder. Frykten var at spesielt ungdommen skulle bli sittende passive og usunt lenge foran TV-en, omtrent samme argumenter som i dag. Videovold ble et nytt ord i Norge. Resten av historien kjenner de fleste av oss.

Alt nytt blir møtt med skepsis, frykt og motstand, mens det til syvende og sist er ganske så harmløst og ufarlig. Jeg ville spilt selv, om det ikke var for at jeg ikke liker å spille. Jeg foretrekker fotball på TV. Det er jo også en skjerm som blir større og flatere for hvert nye kjøp.

Har vi voksne egentlig tenkt over hvor mye tid vi tilbringer foran den, mens poden sitter på rommet og spiller? Er vi så mye bedre?

Tenk over det neste gang du får lyst til å irettesette en som velger en annen skjerm enn deg!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg