Ja, vi har tenkt på at overvektige barn ikke har det så bra

Det er feil at vi har et ensidig fokus på fysiske årsaker for overvekt.

Debattinnlegg

I BT 10. oktober 2019 adresserer Hvidsten, Håheim og Nitter vår forskning omtalt i samme avis 5. oktober. De lurer på om det har falt noen inn at overvektige barn kanskje ikke har det så bra? Dette var nettopp bakgrunnen for vår forskning om belastninger i barnealder og vektutvikling.

Som omtalt i BT, mener vi at årsaken til at vi ser større vektøkning i gruppen av barn som har en steforelder eller halvsøsken, er «stress forbundet med skilsmisse eller etablering av en ny familie».

Hvordan en slik stressfaktor kan påvirke vektutviklingen, er komplekst, men kan inkludere trøstespising og endring i rutiner i den nye/de nye familiene. I vår forskningsartikkel har vi i større bredde diskutert de mulige forklaringene bak en slik vektøkning, ikke minst andre årsaker enn «de fysiske». Vi anbefaler Hvidsten, Håheim og Nitter å lese artikkelen.

I vår studie har vi har sett på en normalbefolkning av barn i Bergen. Vi vet at 25–50 prosent av disse barna, varierende med alder, vil oppleve skilsmisse. Mange av disse vil igjen oppleve etableringen av en blandet familie med, som vår studie påpeker, økt risiko for uhensiktsmessig vektutvikling for en del av barna.

Om lag 15–20 prosent av norske barn og unge har overvekt eller fedme, og om lag 1–3 prosent har alvorlig fedme. Blant disse vil man kunne finne noen barn med alvorlige emosjonelle problemer på grunn av endringer i familien. Rådene som gis til disse barna, vil selvfølgelig ikke være de samme som man gir til de mange barn som opplever en ny familiestruktur.

Noen av barna som opplever alvorlige livshendelser, vil utvikle emosjonelle eller psykiske problemer, som kan få sitt uttrykk gjennom fedme. Det var altså nettopp i lys av dette at vi valgte å se på sammenhengen mellom skilsmisse og blandede familier og vektutvikling.

Vi vet også fra mange års klinisk arbeid at de enkle livsstilsrådene om å spise sunnere, bevege seg mer og unngå for mye skjermtid, ikke er nok. Her må det mer til, tverrfaglig og helhetlig tilnærming med oppfølging over tid og i mange tilfeller samarbeid med psykisk helsevern.

Ved Poliklinikk for overvekt på Haukeland Universitetssykehus har man inkludert en psykolog i teamet for de barna som trenger det, men mange av barna har allerede kontakt med psykisk helsevern på henvisningstidspunktet.

Samtidig må vi huske på at det finnes mange barn og familier som gjennomlever skilsmisse og nyetablering av familie(r) uten å trenge hjelp for sine emosjonelle problemer fra andre enn sine nærmeste.

Barn med alvorlig fedme må få helhetlig, tverrfaglig hjelp som inkluderer både hode og kropp!