Vi trenger atomkraft

DEBATT: Kjernekraft er sannsynligvis den eneste muligheten til å opprettholde velstanden vi synes vi fortjener.

OMDISKUTERT: Den britiske regjering­en ga i fjor høst endelig godkjenning til bygging av atomkraftverket Hinkley Point C i Somerset. Anlegget er omdiskutert i Storbritannia fordi kinesiske og franske selskap­er er tungt inne i finansieringen og driften av anlegget. NTB scanpix

Debattinnlegg

Inge André Utåker
Master of Science, bakgrunn fra Forsvaret

Jeg har gjennom et beskjedent verv i Bergen Høyre hatt anledning til å kommentere det kommende partiprogrammet. Der snek jeg inn et forslag om å utrede mulighetene for atomkraftverk i kommunen. Forslaget ble selvsagt forkastet uten noen form for prosess eller argumentasjon.

Det er naturligvis lov å være imot atomkraft, men det burde i så fall være rasjonelt begrunnet og ikke basert på følelser. Av alle politiske spørsmål er det antagelig ingen som har så stor avstand mellom argumentenes substans og konklusjonens holdbarhet som nettopp spørsmålet om atomkraft.

På fergen «Ampere» på sambandet Lavik – Oppedal kommer energien som forbrukes om bord fra kraftnettet på land. Fergen er derfor utslippsfri lokalt. Dersom all elektrisitet fra fergen hadde kommet fra et vannkraftverk like i nærheten, ville vi hatt en ideell situasjon også globalt, lite energitap på veien fra kraftverk til kaikanten, og høy virkningsgrad i skipssystemene.

Det er imidlertid umulig å si akkurat hvor energien fergen tar om bord har sitt opphav. Statens vegvesen har derfor (ifølge informasjon fra fergeanbud) definert at forbruk av en kilowattime strøm medfører utslipp av 75 gram CO₂ som følge av at ren norsk energi distribueres i et nettverk der det også distribueres energi fra kraftverk med innkommende energi fra kull eller gass.

Inge André Utåker Privat

Elektrisk kraft er altså ikke det samme som nullutslipp, og jo mer vi bruker av den, jo større blir karbonavtrykket dersom ikke økt kraftbehovet dekkes av nye kilder uten CO2-utslipp. Tilsvarende er det med all strøm vi bruker, også til bilene våre.

Hydrogendrift er ikke noe unntak, det er tvert imot tre ganger dårligere enn batteridrift fordi systemet har lav virkningsgrad, ifølge flere innlegg under Tekna-konferansen «Teknologiutvikling av hurtigbåter og ferger» i desember. De siste dagenes økte strømpriser skyldes stigende priser på kull og kvoter, og det indikerer at kraft brukt her hjemme kan ha større fotavtrykk enn nevnte 75 gram per kWh.

Gitt at menneskenes samlede utslipp av karbon skal ned, finnes det mange mulige løsninger. Vi kunne selvsagt forsake mesteparten av våre gode liv og rett og slett bruke mye mindre energi. Det er lett å si, men svært vanskelig å gjennomføre. Så kan vi demme opp hver eneste elv, pepre landskapet med vindturbiner og rigge svære solcelleanlegg, men selv dette er sannsynligvis ikke tilstrekkelig til at befolkningsveksten vi kan forvente blir bærekraftig i kombinasjon med den velstandsutvikling vi unner våre medborgere.

Den rasjonelle tilnærmingen er antagelig å fortsette elektrifiseringen av samfunnet, vri fokus fra såkalt nullutslipp og over mot lavt energiforbruk og høye virkningsgrader, samt bygge atomkraftanlegg for produksjon av elektrisitet.

Atomkraft vil ikke gi billig strøm, langt ifra, men det vil gi strøm med veldig lite karbonavtrykk, gjøre det mulig å beholde naturen så urørt som den er, og gjøre det mulig med fortsatt vekst i verdens energiforbruk uten at karboninnholdet i atmosfæren øker.

Argumentene mot atomkraft er først og fremst at det er farlig. Selve anlegget kan «smelte ned», og avfallet representerer en risiko. Ulykkene i Tsjernobyl i Ukraina i 1986 og Fukushima i Japan i 2011 brukes som eksempler på det første, og gjenvinningsanlegget i Sellafield gjerne på det andre.

Anlegget i Ukraina var slitt og i dårlig stand. Norge er et rikt land med gode tilsynsmyndigheter, og vi har alternative energikilder. Et atomkraftanlegg i Norge vil derfor ha de beste forutsetningene for å kunne vedlikeholdes forskriftsmessig.

Anlegget i Japan ble skadet som følge av jordskjelv, et problem vi ikke ville hatt med et anlegg i Norge ettersom våre fjellformasjoner er svært stabile.

Et norsk atomkraftanlegg kunne bli bygget langt inne i fjell, og plasseres slik at det hadde eget kaianlegg for frakt av avfall på skip, på jernbane eller vei. Men viktigst er at vi da kunne lagret avfallet i det samme fjellanlegget som selve kraftverket. Transport av avfall kunne da reduseres til nær null. Å bygge en anlegg i fjell vil også redusere risikoen for terror og krigshandlinger, og for utslipp dersom uhell skulle oppstå.

Før den emosjonelle frykten for atomkraft stanser den rasjonelle diskusjonen, bør uansett konsekvensene ved en atomulykke vurderes mot konsekvensene av at temperaturen på kloden har steget med mer enn to grader.

Eksisterende og planlagt vindkraft i Norge per januar 2019 har en maksimaleffekt på 4000 MW og forventes å levere i snitt 1500 MW på grunn av skiftende vindforhold gjennom året. Et tredjegenerasjons kokvannsanlegg fra en anerkjent leverandør med én reaktor kan ha en effekt på 1400 MW, og vil på grunn av høyere tilgjengelig gjennomsnittseffekt ha sammenlignbar årlig leveranse som all norsk vindkraft.

Et atomkraftanlegg i Sørfjorden øst for Bergen kunne for eksempel hatt fire reaktorer med kort vei til teknologi- og forskningsmiljøet i byen. Selve anlegget kunne vært plassert 200 meter under terrenget, og påvirkningen av miljøet ville være tunnelmunningen, en kai, et sidespor til jernbanen, vei og kraftlinjer. Kjølevannet fra reaktoren kunne vært utnyttet som fjernvarme i tettbygde strøk.

Et slikt anlegg ville kunne dekke om lag åtte prosent av dagens strømbehov i Norge. Avfallet kunne vært lagret lokalt til evig tid i tunneler i grunnfjellet, eller det kunne vært fraktet til gjenvinning per båt, jernbane eller bil avhengig av hva som ga størst sikkerhet. Selv med en av reaktorene ute av drift for vedlikehold, vil et slikt anlegg kunne opprettholde en betydelig leveranse.

Norge har de beste forutsetninger for å etablere sikker og effektiv kraftproduksjon med atomanlegg. Atomkraft er antagelig den beste og sannsynligvis den eneste muligheten til å opprettholde velstandsutviklingen vi synes vi fortjener, samtidig som vi kan bevare naturen og ta vare på planeten ved ikke å slippe for mye klimagass ut i atmosfæren.

Vi må forbi den irrasjonelle behandlingen av atomkraft og starte med å vurdere realistiske og substansielle alternativer til dagens situasjon.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg