Barna trenger mer tid til å lære seg gode matvaner

Mat- og helsefaget klarer ikke slik det er nå å utjevne sosiale forskjeller på den måten fagets intensjon tilsier.

FOR LITE: Norske ungdommer bør få lære matlaging over mer enn ett år, mener innsenderen. Bildet er fra kjøkkenet til Ulsmåg skole på Midtun. Bård Bøe (arkiv)

Debattinnlegg

Monica Skjold
Mat- og helselærer i ungdomsskolen

Mat- og helsefaget skal redusere helseforskjeller. Tanken er at elevene skal få kunnskap om mat og kosthold, for å fremme gode matvaner. Problemet er at det ofte blir med tanken.

Faget har en så liten plass i skolen at langt fra alle elever går ut av 10. klasse med nok kunnskap til å fremme gode matvaner for seg selv.

Som lærer i mat- og helsefaget på ungdomsskolen er jeg privilegert. De fleste elever liker faget, og det er meningsfullt å få dele et måltid med elevene en gang i uken – det ene året i løpet av ungdomsskolen de har faget.

INNSENDEREN: Lærer Monica Skjold Privat

Elevene møter faget med svært varierende kompetanse. En særlig faktor er hvor stort fokus faget fikk på barneskolen hen gikk på. Grunnleggende ferdigheter på kjøkkenet som redskapsvalg, redskapsbruk og hygienetiltak er ikke innarbeidet hos mange av elevene.

Undervisningen må derfor begynne på et grunnleggende nivå. Realiteten er at noen elever har ett skoleår, med 2,25 timer i uken, til å tilegne seg nok kunnskap om mat og ernæring til å ta gode og helsefremmende valg.

Forskning viser at det ikke er nok. Mennesker med lang utdannelse har oftere et kosthold som er mer gunstig for helsen sammenliknet med de med kortere utdannelse.

Les også

BT-leder: Skolen har ikke plass til alt

Forskning viser en sammenheng mellom helse i ungdomstiden og trygdeytelser seinere i livet, mellom sosioøkonomisk status og forventet levealder, og mellom fysisk aktivitet og ernæring og livsstilssykdommer.

Konsekvensen er en økning av pasienter med livsstilssykdommer, hvilket er en stor økonomisk belastning for samfunnet. I tillegg til en dårligere livskvalitet for dem det gjelder.

Familiens matvaner vil fremdeles veie tyngst, for faget klarer ikke slik det er nå å utjevne sosiale forskjeller på den måten fagets intensjon tilsier. Overvekt blant barn og unge har økt de siste 20 årene, og foreldrenes sosioøkonomiske status har betydning for overvekt og fedme hos barn og unge.

Hvis målet er å motvirke sammenhengen mellom kosthold og helse og familiens sosioøkonomiske status, trenger faget å bli mye høyere prioritert.

Kunnskap om ernæring er avgjørende for at mennesker skal kunne ta helsefrembringende valg. Å følge helsedirektoratets kostholdsråd om å redusere inntaket av salt, mettet fett og tilsatt sukker, og øke inntaket av frukt og grønnsaker, fisk, og grove kornprodukter, krever kunnskap.

Elevene må lære å bruke kostholdsrådene til å lage mat som de mestrer å tilberede og liker å spise. De må få opparbeide seg glede over å lage, spise og sette pris på sunn og ernæringsmessig god mat. Dette er ikke gjort i en håndvending.

Les også

Les også: Lærere bruker stadig mer tid på foreldrene

Mat- og helsefaget inngår i alle de tre tverrfaglige temaene i den nye læreplanen. Folkehelse og livsmestring er allerede tydeliggjort. Kunnskap om bærekraftig utvikling styrkes gjennom opplæring i kildesortering, kortreist mat, konservering, mat lavt i næringskjeden, og etisk handel. Demokrati og medborgerskap er tydelig når elevene skal forholde seg til, og lage mat for, mennesker som er ganske forskjellige fra seg selv.

Alle temaene er viktige for den oppvoksende generasjon, både kollektivt og på individnivå. Da skulle en tro at faget ble ansett som viktig og fikk en sentral plass i skolen. Dette er ikke tilfelle. Mat og helse er det minste faget elevene møter gjennom hele grunnskolen.

Mitt håp er at fagets posisjon i et samfunnsøkonomisk perspektiv blir tydeligere; et allmenndannende fag som skal redusere helseforskjeller i befolkningen. Med nok ressurser til å undervise faget på fagets premisser. Ikke et halvhjertet forsøk som kun ser bra ut på papiret – slik vi så når det skulle mer fysisk aktivitet inn i skolen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg