Vi må fortelle barn hva overgrep er

DEBATT: Barna som blir utsatt for seksuelle overgrep, vet ofte ikke at overgriperen gjør noe ulovlig eller galt.

Publisert: Publisert:

FINNER IKKE ORD: Om barnet aldri har fått vite hva seksuelle overgrep er, er det forståelig at de ikke finner ord til å beskrive hva de utsettes for, skriver sexolog Margrete Wiede Aasland. Foto: NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

Margrete Wiede Aasland
Spesialist i sexologisk rådgivning (NACS) og samtaleterapeut

I det siste har flere fortalt offentlig om at de ble utsatt for seksuelle overgrep av noen de kjente og eller var glad i da de barn eller ung. De forteller at de i dager, uker, måneder eller år ble utsatt for gjentatte seksuelle overgrep, uten at de som kjente barnet hjalp dem. Ofte vet ikke barna som blir utsatt for seksuelle overgrep, at overgriperen gjør noe ulovlig eller galt. Fordi ingen har snakket med dem om det.

Sannsynligheten for at barnet kjenner overgriperen, er stor. Han eller hun vil over tid bli kjent med barnet og deres omgivelser. Det kan også være barn, barnebarn eller barna til samboer.

Vi oppdrar barn til å høre på voksne. Til å ikke si imot, og gjøre som voksne vil. Overgripere lokker, lurer, presser, truer og manipulerer barnet til å delta. Det som en gang var vanlig berøring, er blitt til seksuell berøring. De kan for eksempel oppmuntre barnet gjennom favorisering, eller skape et tett forhold med barnet og dets foreldre.

Les også

Overgrepsoffer: – Ingenting ved meg er verdt å elske

Mange voksne har en forestilling om at overgripere ser ut på en spesiell måte. At de har en dårlig betalt jobb eller går på Nav. I realiteten finnes det overgripere som ser ut som de fleste av oss, og de finnes i alle yrker. De kan jobbe i helsevesenet, som trenere, i politiet eller i kirken.

Overgripere kan jobbe alt fra noen timer til flere år for å komme i posisjon til å bli kjent med barnet og familien, og opparbeide tillit i barnets familie før de begår overgrep. Når da overgrepene skjer og barnet prøver å si fra hva han eller hun gjør med tissen, munnen eller rumpen deres, kan det hende barna ikke blir trodd.

Barnet kan bli beskyldt for å lyve, at de vil personen noe vondt eller fantaserer. Da er det ofte slik at barnet ikke våger å si fra igjen, og tror til og med kanskje at det skal være sånn. Barna blir også utsatt for trusler om de forteller det overgriper gjør.

Ofte får barna høre trusler dersom de forteller noe. Trusler om at katten deres kommer til å dø, at de må flytte på barnehjem, at de blir satt i en koffert på loftet, eller at ingen kommer til å tro på det de sier.

I andre tilfeller kan overgriper appellere til barnets empati. De forteller at de er fryktelig glad i hverandre, og at det er derfor de gjør sånn med hverandre.

Barna blir ofte kjempeforvirret. Noen gang kan det kanskje også være litt spennende og godt å bli tatt på tissen. Jeg har møtt overgripere som forteller at de kalkulert og kynisk utnyttet dette til å innbille barnet at det egentlig er de som vil det.

Om barnet aldri har fått vite hva seksuelle overgrep er, er det forståelig at de ikke finner ord til å beskrive hva de utsettes for. Vi vet veldig godt at seksuelle overgrep mot barn og unge er skadelig. Overgripere kan bagatellisere og bortforklare de seksuelle overgrepene med å innbille seg selv, og noen ganger barnet, til å tro at det de gjør ikke skader barnet.

Vi som er voksne, må si til barn at ikke alle er snille. Noen ganger gjør voksne og store barn ting mot barn som de store/voksne vet er galt. De kan lyve og drikke seg så fulle at barn blir redde. Noen voksne kan slå eller gjøre seksuelle overgrep. Det kan være at de vil vise en film, eller lure barnet til å gjøre noe med tissen eller rumpen.

Les også

Stor BT-reportasje: Mennene som ødela egen familie

Så vil de si at du ikke må si det til noen etterpå, eller de vil gi deg gaver eller penger. Kanskje sier de at noen kommer til å dø om du sier fra. Sånne hemmeligheter er vonde, og sånne hemmeligheter må du si fra om, til meg eller andre voksne. Snakk med barnet flere ganger om dette.

Husk samtidig på at barn må lære om hele kroppen sin, det innebærer blant annet navn på kjønnsorganer eller hvordan barn blir til. Vi må tåle at barnet tøyser med bæsj, tiss og promp. Hvordan skal barna tørre å fortelle om seksuelle overgrep, om du ikke tåler at de tøyser med ord på kjønnsorgan?

Sørg for at du vet hvilke signaler barn kan gi, og lær deg hvordan du kan snakke og lytte til barn du snakker med. Når de sier noe du synes er rart eller fryktelig galt, gjenta det barnet nettopp sa og si at du gjerne vil høre mer.

Ring til SMISO eller Statens barnehus eller barnevernet om du er bekymret for barn. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg