Nei, jeg er ikke lei av å spille i korps

Hvorfor har folk et så sterkt behov for å harselere med oss som spiller i korps?

MYE KORPSKRITIKK: – Jeg har aldri opplevd så mye kritikk i så ung alder med andre aktiviteter, enn i korps hvor jeg hadde venner som prøvde å få meg til å slutte fra jeg bare var ti år gammel til jeg var ferdig på ungdomsskolen, skriver innsenderen. Foto: Odd Mehus

  • Tanya S. Johnsen
Publisert:

«Spiller du enda i korpset?» «Ja, og i tillegg har jeg aspirantene nå.» «Er du ikke lei enda?»

Nei. Jeg er ikke lei av å spille i korpset. Jeg gikk ett år på kulturskolen, og er på mitt ellevte år i skolekorpset, og jeg er på ingen måte lei enda. Faktisk gir det meg enda mer glede og energi enn noen gang. Det som derimot gjør meg lei er harseleringen og vitsingen.

De som skal se ned på korps, uten å en gang ha peiling på hva korps faktisk er, bortsett fra kornetter, trompeter, klarinetter og en god del andre instrumenter. Jo, de spiller også på 17. mai, det tror jeg alle har fått med seg?

Les også

Korps handler ikke bare om vafler

MUSIKANT: Tanya S. Johnsen Foto: Privat

Jeg tror korps er den mest undervurderte aktiviteten en person kan delta i. Og den mest undertrykte. For jeg har aldri opplevd så mye kritikk i så ung alder med andre aktiviteter, enn i korps hvor jeg hadde venner som prøvde å få meg til å slutte fra jeg bare var ti år gammel til jeg var ferdig på ungdomsskolen.

Faktisk er ikke klassekamerater de verste når det kommer til kritisering av venner som spiller i korps: de verste holdningene jeg opplever kommer fra godt voksne personer som prøver å lære ungene sine at mobbing ikke er greit. Men å kritisere og skape en dårlig holdning om korps, det er innenfor, eller hva?

Les også

Buekorpset ble et vendepunkt i hans liv

Korps er ikke for alle, og det er jeg fullstendig klar over. Du har rett til å mene at korpsmusikk ikke er fint, slik som jeg har rett til å mene andre musikksjangere ikke er fine. Allikevel ville jeg aldri funnet på å prøve å overtale ungene mine til å ikke høre på en spesifikk musikk, eller kanskje gitt dem en premie for å ikke begynne på fotball, for fotball er ikke for meg.

Men det kan være greien for ungene mine, og jeg ville aldri funnet på å nekte dem mulighet til fotball, håndball, turn, allidrett, kor, kajakk eller hva enn de ville funnet på. Jeg ville heller ikke sagt det høyt uten at noen faktisk spurte om min mening, for jeg ser på ingen måte at det er vits i å ødelegge andre sin glede med å snakke ned på noe jeg vet de liker godt.

Vi i korpsbevegelsen er kanskje noen hårsåre mennesker. Vi tåler ikke at bedrifter velger å markedsføre korps som noe negativt, som f.eks. McDonalds som i år hadde et Snapchat-filter med teksten «Nok korps nå, jeg vil ha Maccern» på 17. mai. Men hvorfor skal vi tåle slikt, når ingen andre aktiviteter skal tåle slikt?

Når argumentet var at de ønsket å vitse med at alle er slitne etter en lang dag med bunad, is og mange andre ting, hvorfor ikke bruke det i reklamen? «Nok tog nå, jeg vil ha Maccern», «Nok bunad, jeg vil ha Maccern», og slikt kunne jeg fortsatt med andre måter å markedsføre seg selv.

Vi i korpsbevegelsen er faktisk ikke hårsåre når vi lar det provosere oss. I over ti år har jeg årlig hørt stønning, sukk, irritasjon og kommentarer om hvorfor korps er teit, og at ingen skulle holdt på med det.

I over ti år har jeg hørt mediene omtale korps som noe negativt, og når de hadde muligheten til å endre folks syn på korps har de heller gjort det motsatte. NRK hadde for en stund tilbake en reportasje med det daværende beste voksenkorpset i Europa, som hører til i Bergen.

Benyttet de sjansen til å vise korpsets skikkelig identitet? Nei, de spurte heller ordføreren i Bergen om hun hadde blitt lei seg om ungene hennes ville begynne i korps, og snakket om 17. mai.

Les også

Fortjener en europamester spalteplass?

Jeg skal ikke skryte, og fortelle om at det ikke er noen reservebenk, eller at det er ikke så mye dugnad som alle mener det er. For de talene blir fremført flere ganger i året, og jeg er ganske sikker på at jeg har gjort det ett par, kanskje ti ganger selv også.

Nei, jeg ønsker bare at neste gang du tenker å si noe negativt om korps i nærvær av folk som spiller bare tenk deg en gang om, eller tre om det er nødvendig. Vit at de såkalte vitsene dine kan få en niåring til å komme hjem og fortelle foreldrene sine at hen ønsker å slutte fordi vedkommende er lei, når virkeligheten er at en uvitende person har påvirket hen.

Vit at når du snakker stygt om korps er det kanskje noen som sitter med en klump halsen for du rakker ned på den ene tingen som kanskje gjør at en person kommer seg gjennom hverdagen.

MUSIKKGLEDE: Høydepunktet for Førre Musikkorps på 17. mai, er å kjøre rundt i bygda og spille på en lastebil. Foto: Privat

Les også

Skolekorps er endelig tilbake i Bergen

Korps sliter mer enn nok med rekrutteringen, så holdningene til mediene og enkeltpersonene vi møter i hverdagen gjør ikke dette noe bedre. For endres ikke holdningene snart, kommer nok flere korps til å miste rekrutteringen sin for fullt, og korps vil bli lagt ned. Og hva får vi i 17. mai-togene da?

Nå skal jeg sette meg ned å planlegge et fantastisk opplegg med aspirantene frem til sommeren og krysse fingrene for at alle fortsetter til høsten. Og jeg skal arbeide med å finne en måte hvor jeg kan motivere dem til å ønske å fortsette i korpset.

Jeg skal lære dem til å være stolte over å spille i korps. For selv om jeg er lei av harselering, er jeg ikke lei av gleden korpset påfører meg og det ønsker jeg å formidle videre.

Dette innlegget ble først publisert på innsenderens blogg, og er publisert med tillatelse.

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.