Det store sjøslaget

Regjeringen vil la Color Line erstatte 700 norske sjøfolk med utenlandske. Med det kan vi tape mer enn arbeidsplassene.

KRAVSTORE: Color Line-saken utfordrer forventningene om hva private aktører yter tilbake til samfunnet, sett opp mot hva de får, ifølge innsenderen. Her ser vi Kiel-fergen Color Fantasy passere Dyna fyr på vei inn Oslofjorden. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

  • Sigrid Hagerup Melhuus
    Rådgiver i Tankesmien Agenda
Publisert:

De blå og hvite Kiel-fergene til Color Line, som man gjerne forbinder med taxfree og familieshow, har inntatt sentrum av en opprivende politisk debatt.

Bakgrunnen for saken er at den blåblå regjeringen har lagt opp til endringer i hvilket register de norske utenriksfergene kan plasseres i. I dag er Color Lines Kiel-ferger i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), mens i fremtiden skal de kunne registreres i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). I NOR er det norske lønns- og arbeidsvilkår som gjelder. Hvis Color Line flytter fergene til NIS, kan de erstatte 700 norske arbeidstakere med utenlandske ansatte til en lønn fra deres hjemland, langt under hva man kan leve av i Norge.

En omregistrering er et betydelig tap for de 700 norske som mister jobben. Men regjeringen har begrunnet ordningen med at alternativet er å miste 2500 norske arbeidsplasser, ettersom Color Line hevder de vil flagge ut til Danmark hvis fergene ikke kan registreres i NIS. Dersom dette var hele fortellingen, kunne man argumentert for at 1800 norske arbeidsplasser spart kanskje er en ubehagelig nødvendighet. Men når Color Line-saken har skapt stor politisk konflikt, er det fordi den handler om noe større.

Forrige uke stilte flertallet på Stortinget seg tvilende til faktagrunnlaget i saken, og ba regjeringen gå gjennom forutsetningene. I revidert nasjonalbudsjett fikk KrF gjennomslag for at saken skal utsettes og vurderes på nytt. Og det trengs. Utover faktarot, kan det også hevdes at åpningen for omregistrering av utenriksfergene er kortsiktig og svak næringspolitikk, og at konsekvensene vil utfordre samfunnskontrakten mellom næringsliv og fellesskapet i Norge.

Les også

Budsjettenigheten gir nytt håp for Color Line-ansatte

Det er mange forhold som har ligget til rette når vi tidligere har klart å bygge opp sterke norske næringer som konkurrerer globalt. Men noen ting er felles på tvers: Vi har satset der vi har spesielt gode forutsetninger for å lykkes, eksempelvis som følge av naturressursene våre. Vi har bygget næringene på norske arbeidsplasser. Og vi har konkurrert på kvalitet fremfor lav lønn. I Norge har vi verdens høyeste lavlønnsnivå, og vi har små lønnsforskjeller.

Norske arbeidstakere har fått sin del av verdiskapingen når bedriftene gjør det godt. I retur har bedriftseierne fått glede av et lavt konfliktnivå og produktive ansatte som omfavner omstilling, kompetanseutvikling og bruk av ny teknologi.

Utflagging av arbeidsplasser og tilrettelegging for lavlønnskonkurranse derimot har aldri gitt oss noen næringspolitiske eventyr. For når jobbene gjøres av utenlandske ansatte, som ikke bor her, og ikke tar med seg verdifull erfaring mellom jobber og bransjer i Norge, blir grunnlaget for næringsutviklingen svekket over tid. Sett i lys av at den maritime næringen er en uttalt satsingsnæring for regjeringen, er strategien med å åpne for omregistrering av Kiel-fergene til NIS derfor fullstendig feilslått.

Les også

Stopp milliarddrysset til reiarane

Color Line-saken utfordrer dessuten forventningene om hva private aktører yter tilbake til samfunnet, sett opp mot hva de får. Color Line har tilgang til særlige gunstige politiske ordninger. De får subsidier gjennom tilskuddsordningen for sjøfolk, en ordning med ett eneste formål: å sikre norske arbeidsplasser i maritim næring, tross internasjonal konkurranse. I tillegg får de subsidier gjennom unntak fra 24-timersregelen for taxfree-salg og dispensasjon fra lotteriloven.

Men nå legger regjeringen altså opp til at Color Line kan få i både pose og sekk: billig utenlandsk arbeidskraft, og samtidig tilgang til norske subsidier opprinnelig ment å sikre norske arbeidsplasser.

For – utrolig nok – Color Line vil fremdeles bli subsidiert med norske skattekroner gjennom tilskuddsordningen for norske sjøfolk, selv med utenlandske ansettelse fra EØS-land som er trygdepliktige til Norge. Det er et stort paradoks.
Oppi det hele gjør Color Line det svært godt: i 2017 hadde selskapet en omsetning på ca. fem milliarder kroner, og et driftsresultat på 630 millioner kroner, med norske ansatte og dagens rammevilkår. Mye tyder altså på at Color Line også har råd til å tilby sine ansatte gode vilkår.

Utsettelsen av Color Line-saken i revidert budsjett er en pustepause for de 700 ansatte. Når saken skapte mye støy i forrige runde, er det denne gangen behov for å få frem korrekte fakta og en bredere vurdering av mulige konsekvenser. Dersom regjeringen gir Color Line muligheten til å omregistrere Kiel-fergene sine, beholder vi kanskje 1800 arbeidsplasser, men vi kan tape betydelig mer. En fremtidsrettet næringspolitikk må legge til grunn norske lønns- og arbeidsvilkår, sammen med solide og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet som gir gevinster tilbake til fellesskapet, i tråd med intensjonene.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg