Menneskets rett

Vi må legge tradisjoner bak oss og gå fremtiden i møte med nye verdier. Et forbud mot import av pels er et skritt i riktig retning.

PELSDYRDEBATT: Regjeringen sitt forslag til forbud mot pelsdyr har ført til at bønder nå går til sak mot staten. Bildet er fra en demonstrasjon utenfor Landbruksdepartementet i 2016, der representanter fra pelsdyrnæringen var i møte med landbruksministeren. Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

  • Jørgen Røset
    Lærer, Voss
Publisert:

Rett før jul saksøkte fem pelsdyrbønder staten for å foreslå å legge ned pelsdyrnæringen. De er selvsagt oppgitt over å miste arbeidet sitt, men mener samtidig at næringen ikke går utover noen andre. Det er jo litt spesielt, når det tydelig går utover dyrene.

De fem pelsdyrbøndene mener tydeligvis at god dyrevelferd er synonymt med få ytre skader. De ser da bort fra behovene et dyr har på lik linje med dyret mennesket. Det henger selvsagt mye sammen med tradisjon. På samme tid som vi temmet husdyrene utviklet det seg også religioner som satte mennesker i sentrum av universet. Vi er kommet til jorden som den utvalgte art, og alle andre dyr er her for oss. Mennesker har sjel, dyr har ikke.

Menneskes arbeid kan ikke veie tyngre enn dyrs levevilkår, skriver Jørgen Røset fra Voss. Foto: Privat

Denne tankegangen sitter fremdeles igjen. Vi blir født inn i et samfunn hvor menneskets rett over husdyr er like naturlig for oss som at eplet du kaster fra deg i grøfta faller til bakken, og ikke forsvinner til værs. Vi klarer i liten grad å skille naturlover fra de vi har skapt selv. Når noe oppleves naturlig, eller når noe har blitt en vane, er det vanskelig å gjennomskue sin egen løgn. Å holde en næring gående for tradisjon alene er heldigvis ikke en holdbar grunn.

Det er alltid problematisk når arbeidsplasser går tapt. Det setter familiene det angår i en tung situasjon, og det bør finnes gode støtteordninger fra staten for å hjelpe i overgangen. Men samtidig kan vi ikke verne arbeidsplasser kun ut ifra arbeidstagernes behov eller tradisjoner. Et menneskes arbeidsvalg kan ikke veie tyngre enn et annet dyrs levevilkår.

Det er selvsagt dumt om næringen i Norge, med generelt høyere standarder, blir erstattet av import fra andre land med lavere standarder. Men samtidig vil vi kunne vise for andre nasjoner at det er mulig å legge tradisjoner bak seg, og gå fremtiden i møte med nye verdier. Med et forbud mot import av pels er vi et godt steg videre.

Les også

En pelsbondes forsvarstale

De fem pelsdyrbøndene har gått ut med at det er urettferdig at det er kun pelsdyrnæringen det rettes skyts mot, og prøver å skremme med at hvis vi lar denne næringen gå, kan vi snart se det samme skje med f.eks. alminnelig kylling- eller svineproduksjon. Det ville i så fall vært en gledelig nyhet om det er flere næringer som må rydde opp. Begge disse to har etter min mening en så minimal standard for dyrevelferd at de helt klart står i tur for noen større omveltninger. Alle næringer som produserer liv for vår fornøyelse, bør ha et særskilt ansvar for at dyrene skal leve mest mulig naturlig, hvis de skal få eksistere som næring.

Det er flott at en næring som ikke lenger stemmer med dagens forståelse av egenverdi og dyrevelferd legges ned, til tross for at det dessverre går utover noen familier. Det viser hvordan moderne kunnskap og forskning kan bidra til å utvikle morgendagens samfunn, i tråd med nye verdier. Kanskje står det andre næringer for tur?

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg