Tuberkulose kan og må utryddes

Ingen andre smittsomme sykdommer tar flere liv.

Debattinnlegg

I dag vil statsoverhoder møtes i FN for å diskutere hvordan tuberkulose kan utryddes som helsetrussel. Det forventes at møtet vil munne ut i en ambisiøs politisk erklæring, for det er overbevisende moralske og økonomiske argumenter for å bruke ressurser til formålet.

Gjennom de siste to århundrene har tuberkulose vært årsak til langt flere dødsfall enn kopper, malaria, pest, influensa, kolera og aids til sammen. I år vil antallet dødsfall fra tuberkulose overstige dem fra hiv/aids, hvilket vil gjøre den til verdens mest dødelige smittsomme sykdom.

Utviklingen av en vaksine, sågar for hele 97 år siden, og adgangen til billig medisin innebærer at vi teknisk sett kan utrydde tuberkulose – akkurat slik vi har utryddet kopper og kvegpest og nesten har gjort slutt på polio og elveblindhet. I stedet har vi somlet. Sykdommen tar fortsatt livet av de mest ressurssvake blant oss. Selv i fattige land, hvor de mer velstående har råd til behandling, er det de fattigste, mest avsondrede og dårligst stilte som lider. Tuberkulose sniker seg som oftest inn på unge mennesker i en alder der de nettopp er blitt foreldre og er klare til å bidra produktivt til samfunnet. Resultatet er at familier mister inntekt, og barn mister sine foreldre.

Forståelig nok utsetter mange fattige mennesker å gå til legen, fordi det betyr tapt arbeidstid og lønn, så vel som sosialt stigma, å søke behandling. Selv om de går til en lokal, ofte privat lege, betyr det i mange land ikke at de vil få korrekt diagnose tidsnok – siden symptomene overlapper mange andre, mindre farlige sykdommer. Derfor risikerer pasienter å gå fra legekontoret uten annet enn en resept på hostesaft. I mellomtiden sprer betennelsen seg.

Når sykdommen endelig diagnostiseres, er det ikke snakk om en engangsbehandling, men om et behandlingsforløp som tar et halvt år eller mer. Å skulle fortsette å kjøpe reseptpliktig medisin (så man igjen mister inntekt og tid) og ta pillene selv etter at man er begynt å bli friskere, er mye å forlange. Før eller siden vil mange som har gått i gang med behandlingen, simpelthen stoppe – særlig når symptomene går over. Dette fører til medisinresistent tuberkulose, hvilket resulterer i mer alvorlige konsekvenser for pasienten og høyere omkostninger for samfunnet.

En global analyse av FNs bærekraftige utviklingsmål, utført av et team av nobelprisvinnende økonomer for Copenhagen Consensus, viste at kontroll av tuberkulose er en av de 19 beste utviklingsinvesteringer, og at den bør prioriteres på verdensplan.

De baserte denne konklusjonen på forskning av Anna Vassall fra London School of Hygiene and Tropical Medicine. Hun undersøkte om investeringen kunne betale seg, og hun konkluderte at hver dollar som brukes på verdensplan til investering i tuberkulosekontroll, vil generere samfunnsfordeler til en verdi av omkring 43 dollar.

Hvis vi ser på et område der sykdommen er meget utbredt, er det klart at hvis folk blir hurtigere diagnostisert og man oppmuntrer dem til å gjennomføre hele behandlingen, vil det ikke bare redde liv, det vil også skape enorme økonomiske overskudd.

India har verdens største problem med tuberkulose, målt i absolutte tall. Ny forskning for Copenhagen Consensus og Tata Trusts, som så på flere indiske stater, avdekket at man kunne skape enorme samfunnsmessige fordeler ved å fokusere på tuberkulose. I Rajasthan og Andhra Pradesh ville hver dollar som brukes på forbedret diagnostisering og behandling av tuberkulose, generere fordeler for over 100 dollar.

Fordelene består først og fremst i å redde mange liv. Men ved å behandle folk hurtigere og mer effektivt, unngår vi også mange flere infeksjoner – kort sagt redder vi fremtidige tuberkuloseofre fra noensinne å bli syke og kanskje dø av sykdommen.

Hvis man sørger for at effektiv behandling startes så tidlig som mulig, innebærer det at man praktisk talt kan utslette medisinresistent tuberkulose. I India er bare fire prosent av tuberkulosetilfeller medisinresistente, men de beslaglegger nesten halvparten av tuberkulosebudsjettet. Dette er tilfellet i alle land med høye nivåer av medisinresistent tuberkulose.

Det kan frigjøre et enormt uutnyttet potensial, dersom vi bruker større utviklingsressurser på tuberkulose. Kampen mot verdens mest dødelige smittsomme sykdom får nå skarve 1,5 milliarder dollar i utviklingsstøtte – en hel milliard dollar mindre enn det beløpet som brukes på å bekjempe malaria, og en sjettedel av det beløpet man bruker til å bekjempe hiv/aids.

Når man tar med innenrikskostnadene i fattige land, er det blitt brukt omkring 6,9 milliarder dollar på tuberkulose det siste året. Men ifølge Stop TB Partnership må vi nesten fordoble støtten innen 2020, til 13 milliarder dollar i året, hvis vi vil utrydde tuberkulose.

En økning på 5,4 milliarder dollar er mindre enn fire prosent av global utviklingsstøtte. USA bruker tre ganger så mye bare på gaver til farsdag.

Oppmerksomhet fra verdens ledere er et fint første skritt. Men det er både moralsk og økonomisk viktig at vi følger det opp med konkrete skritt og støtte som en gang for alle vil gjøre slutt på tuberkulosens tunge byrde.

• Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!