Kjære foreleser på HiB, vær så snill og hør på meg!

Jeg trenger at du gir meg mer enn det du gir i dag. Jeg trenger deg for å bli det beste jeg kan bli.

GNIST: Jeg startet på utdanningen med en giv, en gnist. Hjelp meg å holde liv i gnisten, ikke slukk den. Det handler om fremtiden min, skriver student Eirik K. Kjevik. Arkivfoto: BT

  • Eirik K. Kjevik
    Fag- og Forskningspolitisk ansvarligStudentparlamentet på Høgskolen i Bergen

Hei, du som driver med forskning! Du som underviser, som står foran studenter store deler av året for å bidra til samfunnet gjennom å gi oss en utdanning. Jeg har et viktig budskap til deg. Jeg trenger at du gir meg mer enn det du gir i dag.

Eirik K. Kjevik

Jeg startet på denne utdanningen fordi jeg vet hva jeg vil. Et liv fullt av muligheter i yrkeslivet ligger foran meg. Jeg er helt avhengig av at du gir meg det jeg trenger for å nå målene mine. Jeg trenger å vite hvorfor du driver med akkurat det du driver med. Jeg trenger å vite hva som gjør akkurat denne undervisningen relevant for meg som fremtidig yrkesutøver – hvorfor trenger jeg å kunne det du lærer meg nå?

Det jeg savner er en undervisningsform som er et supplement til pensumteorien. Jeg savner at du som foreleser og veileder setter teorien i et dagsaktuelt lys. Jeg savner at du kommer med personlige innspill fra arbeidslivet og virkeligheten. Hvorfor åpner du ikke for at vi kan reflektere rundt dette sammen?

Det er dette som gjør det verdt å delta i undervisningen din. Hvorfor gjøre all undervisningen obligatorisk, når utbyttet av å delta knapt er større enn hodet på knappenålen?

Les også:

Les også

Bør gamle lærarar lære seg nye triks?

Å gå på forelesning skal ikke være synonymt med å få noen sider av pensum ordrett opplest. Å lese pensum er en enkel sak, det er ikke her problemet ligger. Jeg kan lese hjemme, på lesesalen, eller i kollokviegrupper med medstudenter. Jeg har allerede brukt massevis av penger på pensumbøker, og jeg lærte å lese på barneskolen. Det hender jeg står fast, og da trenger jeg deg som veileder. Du skal ikke måtte tvinge meg til å være en heltidsstudent. Jeg skal ønske å være det, med forelesninger som en av de sterkeste drivkreftene.

Du er en entreprenør – du skal selge et produkt. Alle vet at kundene må være fornøyd for å oppnå mersalg. Om du leverer et godt produkt, lover jeg å investere i det.

Så kjære foreleser, vær så snill og hør på meg! Jeg trenger deg for å bli det beste jeg kan bli. Jeg startet på utdanningen med en giv, en gnist. Fortell meg om den forskningen du bedriver så tidlig som mulig. Inspirer meg, motiver meg og gjør meg nysgjerrig! Hjelp meg å holde liv i gnisten, ikke slukk den. Dette handler om fremtiden min.

Les også:

Les også

«I min lange forskerkarriere har jeg sovet meg gjennom flere foredrag enn de fleste»

Jeg er ikke din store fiende, og jeg mener heller ikke at alle studenter skal drive med forskning. Jeg opplever likevel en motvilje fra dere til å inkludere meg i forskningen som foregår ved Høgskolen i Bergen, med noen velfortjente unntak.

Ønsket mitt er å få servert små anekdoter der det er relevant. Jeg ønsker innsyn i hva du driver med når du ikke står foran meg i klasserommet. En liten anekdote kan være alt jeg trenger for å sette sammen et større puslespill. Det er ikke synonymt med at du har invitert en fullsatt forelesningssal til å være med på ditt neste forskningsprosjekt.

Så kjære foreleser, slapp av, senk skuldrene og trekk pusten. Gå inn i en forelesningssal og suppler pensum med en liten bit av deg selv. Jeg lover at studenter som ikke møter til forelesning, ikke lenger vil være et problem. Ei heller karakterene. Prøv, så får du se!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg