Foreldrepoliti: Ta dere en bolle!

Aleneforeldre er ekstra utsatt for spissformulerte drittkommentarer fra foreldrepolitiet.

MER FLEKSIBILITET: Trenger du ikke barnehager som er åpne lenger? Fint, ikke bruk det. Men det går an å tenke litt større enn seg selv, på de mange foreldrene og familiene som kunne fått en forbedret hverdag med noe mer fleksible ordninger. Privat

Debattinnlegg

Mariana Qamile Rød
Vitenskapelig assistent, Institutt for sammenliknende politikk

I går hadde BT en artikkel om barnehagen Espira Ulsetskogen som har Bergens lengste åpningstid, samt ønsket fra flere foreldre om at flere barnehager skal utvide sine åpningstider. Jeg tenkte: «Så flott!». Ingen familie er lik, og vi burde applaudere løsninger som tilrettelegger for at flest mulig familier skal få ting til å gå rundt. Åpningstidene til denne barnehagen er ikke dramatisk lengre enn de fleste andre, 7 til 17 er vanlig.

Å utvide åpningstiden en halvtime eller en times tid til å begynne med, er nok det mest realistiske, og kan være til god hjelp for mange foreldre. Døgnåpne barnehager er nok et stykke unna, men vi skal ikke lengre vekk enn til Sverige før dette er helt vanlig praksis, og svenske barn ser tilsynelatende ikke ut til å ha blitt ødelagt av dette.

Mange tolker dette forslaget dit hen at man skal levere barnet sitt i barnehagen når det er 9 måneder gammelt, og så hente det igjen på 6-årsdagen. Barn vil ikke lenger kjenne foreldrene sine, dagens foreldre er egoistiske og burde aldri få barn i det hele tatt. Virkelig? Gårsdagens andre overskrift var at stadig flere av oss aldri får barn i det hele tatt, og det opprører også folk. Hallo? Dette forslaget handler ikke om at barn skal være i barnehagen flere timer enn før, men at de timene de er der er de timene foreldrene trenger det, for å kunne gå på jobb og forsørge sine barn på egen hånd.

IKKE EGOISTISK: Dette forslaget handler ikke om at barn skal være i barnehagen flere timer enn før, men at de timene de er der er de timene foreldrene trenger det, for å kunne gå på jobb og forsørge sine barn på egen hånd, skriver Mariana Qamile Rød. Privat

Les også

Debatt: Noe er galt når vi løper til turn med en fiskekake i den ene hånden og ungen i den andre.

Les også

Debatt: Eg vil ha eit samfunn der barna er viktigare enn jobben for mødrer når barna er små.

Hvem trenger dette, og hvorfor er det bra? Det mest åpenbare vil være de som har varierende eller ukonvensjonelle arbeidstider. Det gjelder stadig flere av oss. Vi har en 8 til 16 barnehage, men ikke lenger et 8 til 16 arbeidsliv. Dette gjelder alle som jobber kveld/natt, og vil inkludere alt fra helsepersonell til butikkansatte.

Vil det ikke være mye bedre for barna til disse foreldrene å ha en liten trygg sirkel med barnehageansatte å forholde seg til, som de bygger bånd med hver dag over flere år, enn diverse barnevakter de ser sjeldent? Vil ikke dette også gi disse foreldrene en helt annen type ro, og hele familien forutsigbarhet sådan? Slik får dagene trygge og faste rutiner for barna, og mor og far slipper å svette over telefonen med å finne barnevakt. Det er også langt fra alle som har besteforeldre eller andre familiemedlemmer som kan hjelpe til regelmessig.

En slik ordning vil også åpne for økt fleksibilitet, som mange vil kunne dra nytte av. En gruppe kan for eksempel være familier hvor én jobber offshore. Da vil man kunne trenge noen lange dager med barnepass, og noen ganger vil man ikke trenge barnepass i det hele tatt.

Fleksible barnehager vil også kunne løfte aleneforeldres yrkesmuligheter. Aleneforeldre er ekstra utsatt for spissformulerte drittkommentarer fra foreldrepolitiet. Ikke bare burde man ikke fått barn hvis man ikke hadde tenkt å tilbringe tid med dem, man burde heller ikke fått barn hvis man ikke planla å være sammen med den andre forelderen heller, og kan sånn sett takke seg selv for en vanskelig tidsklemme.

Jeg vet ikke om dette kommer av en grenseløs uvitenhet eller om noen seriøst tror at noen intensjonelt blir gravid og gleder seg til den dagen de blir alene om ansvaret. De som sier dette er stort sett godt voksne menn eller mødre som er godt forsørget av sine menn / familie, og som dermed vet fint lite om livet som aleneforsørger.

Les også

Et hjertesukk fra en som «bare går hjemme»

Les også

Jeg er forelsket i den norske barnehagen

God aleneforsørgerpolitikk, er også god likestillingspolitikk. Til tross for at flere menn enn før tar hovedomsorgen for sine barn etter et samlivsbrudd, er fortsatt 85 prosent av alle aleneforsørgere kvinner. Vi har alt å vinne på at denne gruppen styrkes i arbeidslivet. Svært unge mødre, eller foreldre som må bytte arbeid, er andre grupper som kunne nytt godt av økt fleksibilitet. Tenk om en forelder trenger å få gått på et kurs i to timer på dagtid, og så jobbe 3–4 timer i en butikk eller en restaurant på ettermiddagen? Barnehager med fleksible åpningstider kunne fjernet mye stress i en slik situasjon.

Vi må våge å tenke nytt i familiepolitikken. Tenk så kult hvis Bergen kunne blitt en foregangskommune på å tilrettelegge for et mest mulig stressfritt forhold mellom karriere og familie. Ingen foreldre skal ha dårlig samvittighet for å gå på jobb, det er sunt å se foreldre med karrierer og noe de brenner for! Jeg tar barna mine med på jobb om jeg må, gjør ferdig det som ikke er ferdig mens vi sitter sammen i sofaen. Jeg satt på tegnefilm og ga dem sjokomelk for å skrive dette ferdig.

Trenger du ikke barnehager som er åpne lenger? Fint, ikke bruk det. Men det går an å tenke litt større enn seg selv, på de mange foreldrene og familiene som kunne fått en forbedret hverdag med noe mer fleksible ordninger.