hvorfor skriver de slik

Når all tegnsetning mangler, er det lett å gjette hvem avsenderen er.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg selger og kjøper mye på Finn og Tise (gjenbruksapp) – steder hvor man ofte har brukernavn som ikke nødvendigvis sier noe om hvilket kjønn man er eller hvilken alder man har.

Veldig raskt forstår jeg likevel om jeg kommuniserer med en mann: «Hvor høy er kommoden? Kan hente i kveld.» Eller kvinne: «Hei. Vil gjerne kjøpe denne. Er det mulig for deg å sette den utenfor døren, så henter min mann den ila kvelden? Jeg vippser deg gjerne allerede nå. Tusen takk.»

I sommer gjorde jeg meg i tillegg en ny erfaring. Jeg var på jakt etter en caps til min sønn, og fant rette sorten på Tise. Brukernavnet på selgeren – noe à la 0001 – sa ingenting om hvem han/hun var, men jeg gjettet ganske raskt at jeg snakket med en gutt i 14-15-årsalderen.

Hvorfor? Som følge av hans absolutte mangel på tegnsetting i meldingene.

«ja vi kan møtes i sentrum den er pent brukt»

Ok. Jeg har stort sett god erfaring med all kjøp-og-salg-kommunikasjon, og opplever som oftest en snarlig konkretisering av møtested, om gjenstand skal sendes eller hentes osv. I dette tilfellet måtte jeg jobbe en del for å lande avtalene. Ingen av meldingene fra selger var i nærheten av det.

«Kan vi møtes i morgen ettermiddag f.eks., da skal jeg likevel til byen?»
«ok»
«Er klokken 17 greit, eller? Hvor er best for deg i så fall?»
«ja deli de luca kan vi møtes»
… hmm. Det er jo virkelig mer enn en Deli de Luca i sentrum?

Kommunikasjonsformen burde nok ikke overraske meg. Min egen sønn på 14 år skriver tekstmeldinger på samme måte.

«tror han har dratt hakke sett han i dag»
«ekke sikker kan vi ikke bare ha noe frossenpizza for en gang skyld»
«spiller tennis kan du vipse meg 30 plis for en drikke»

Jeg føler meg selvsagt gammel som bygger opp frustrasjonen min rundt dette her. Men da jeg selv var på samme alder, skrev jeg brev til brevvenninnene mine med den fineste løkkeskrift, og i norsk innføringsbok tegnet jeg opp bred marg på venstresiden og skrev stilen min med blå penn og pene bokstaver, stor bokstav og punktum, komma og kolon, alt på riktig plass.

Les også

Vil du hjelpe barnet med språkutviklingen? Da må du ta et skritt tilbake, sier ekspertene.

I en studie fra 2018 peker imidlertid forskere på at ungdomsspråket er bedre enn sitt rykte, og både kreativt og nyskapende. Direktøren i Språkrådet bekrefter at det digitale språket ikke ser ut til å påvirke rettskrivningen, og at de unge ikke tar mobilspråket med seg inn i skolen eller i arbeidslivet.

Vel og bra det, men like fullt er jeg fortvilet over forfallet – og fascinert over hvor lett man kan «lese» hvem avsenderen er, via korte meldinger på slike apper.

Gutten fra Tise møtte omsider på Deli de Luca («er der om 9 minutter sorry bussen var ganske treig»). Han fikk pengene sine, jeg fikk capsen min, og vi var begge fornøyd med handelen. Den gikk jo i grunnen smertefritt.

Ingen grunn til å endre på kommunikasjonen ved neste høve da, vel?