Når alenetid blir et problem
Store deler av tiden føler jeg meg rett og slett veldig alene i verden. Og det er utrolig vondt.
- Nikolai Holmsveen Brodal
DebattNoen trenger ganske mye tid for seg selv. Andre kan ikke holde ut tanken på å være alene. Mens majoriteten kanskje befinner seg et sted imellom disse to motpolene.
Men av alle oss her i Norge, sliter ganske mange med at de ikke får oppfylt sitt behov for menneskelig kontakt.
Når det gjelder meg selv og mitt eget liv, må også jeg erkjenne at behovet ikke blir tilfredsstilt. Den gnagende følelsen som stadig kommer krypende, og minner deg på at behovet for sosial omgang ikke blir dekket, er som å få et stort knyttneveslag rett i fleisen på jevnlig basis.
Hverdagen med en fot utenfor det gode selskap kan være brutal og smertefull. Jeg fyller en del av tiden min med frivillig arbeid i blant annet ishockey og fotball.
Det er noe jeg trives veldig godt med, og jeg startet med dette (fotball) i 2013. Her har jeg blitt kjent med mange mennesker. Noen har kommet litt nærmere meg enn andre, men jevnt over blir det som regel med kontakten i hallen eller på stadion. Tomrommet og savnet etter noen jeg kan treffe oftere, er dessverre der fortsatt.
Historien om Even – og alle oss andre
En kan kanskje være fristet til å si at man er sin egen lykkes smed, men det er en sannhet med store modifikasjoner. Det er mange grunner og innganger til at man ikke får oppfylt sitt behov for sosialt samvær med andre.
For eksempel kan det dreie seg om erfart mobbing, dårlig selvtillit, flytting til nytt sted eller tilfeldigheter. Listen kan med andre ord være meget lang. Og man kan jo stille seg selv spørsmålet: Ville jeg likt å være mindre med andre enn det jeg ønsker?
Ufrivillig ensomhet er et stort folkehelseproblem, som ikke forsvinner over natten, eller ved at man stikker hodet i sanden og later som ingenting. Absolutt alle kan på et eller annet tidspunkt oppleve at en ikke strekker til.
Derfor må storsamfunnet ta et større ansvar, for å motvirke og begrense en av vår tids aller største utfordringer. Hvis ikke vil den negative utviklingen bare skyte fart. Ingen er tjent med at ens neste bærer på mer negativ bagasje enn nødvendig.
Evnen til å danne nære relasjoner må på dagsordenen i kampen mot ensomhet
De som jevnlig møter på både nye og kjente ansikter i sin jobbhverdag, som blant annet prester, lærere, fastleger og trenere, bør vie noen ekstra tanker til denne problemstillingen. For dere har garantert møtt på noen som føler seg litt utilfredse, hvor opplevelsen av å stå alene er en viktig faktor til det. Se gjerne etter om det er noe mer dere kan bidra med, for at de det gjelder kan få en økt grad av trivsel.
For politikere, helsetopper og andre med den største makten, bør man være sitt ansvar bevisst. Her gjelder det å holde tungen rett i munnen, både med tanke på tildeling av økonomiske midler, og når det kommer til å fremme nye ideer til hvordan en kan få redusert problemet mange står i hver eneste dag.
Hva kan jeg gjøre, tenker du kanskje? Kan jeg alene virkelig utgjøre en forskjell? Svaret på det er ja. Ofte er det enkeltmenneskers gode og kreative initiativ som til slutt blir avgjørende. Du kan faktisk være den som bidrar til at et medmenneske får hevet sin livskvalitet betraktelig.
Ser du noen du tror kunne trengt en utstrakt hånd, bør du sterkt vurdere å kjøre i gang en liten prat. Kanskje du til og med får en god venn på kjøpet?
