Nyanser av grøt

Tre politikertriks som gjør valgkamp forvirrende.

Publisert:

GRÅTT: De verste hæ-øyeblikkene oppstår likevel når politikerne kaster seg inn i det grå, grå grenselandet mellom svar og ikke-svar, skriver kronikkforfatteren, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra en partilederdebatt i 2015. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

Magnus Hoem Iversen
Kommentator i BT

Scene fra en vanlig norsk valgkamp: Valg igjen snart, ja. Best å følge med. Se her, politikere i alle kanaler! Dette skal gå bra. Men så: Det flyter ut. Det grøter seg til. Nyhetsstoff blir rar samtidskunst. Røverspråk fra TV-en. Fremmede lyder på radioen og en endeløs språkdiaré fra mobilen. Etter all skolegangen, all diktanalysen så klarer jeg ikke skjønne hva politikerne snakker om. Er jeg helt idiot?

Hvorfor blir det sånn? Det er jo både journalistens og politikernes jobb å produsere nyttig og forståelig informasjon for deg.

En populær forklaring er tåkepratteorien. At politikere er en gjeng tåkefyrster som går rundt grøten hele gjengen. Men hva er det egentlig som skjer inni alt grøtpratet?

Kjernen i politisk grøtprat er å ikke komme til poenget. Det er flere grunner til at det skjer. Noen politikere har yrkesskader fra byråkratiet, som gjør at de sliter med menneskespråk. Andre dykket for langt ned i jussen uten å komme opp igjen – som Grete Faremo.

Les også

Går til valg med Le Pens retorikk

Politikernes personlige stil gjør også ting grøtete. Bare se for deg at du spør partilederne om de kunne tenke seg en bolle grøt. Svarene ville blitt forskjellige:

Jonas Gahr Støre (Ap): Det finnes mange typer grøt. Havre, ris semule. Det er det viktig å huske på når en skal tenke på grøt …

Siv Jensen (Frp): Grøt er viktig for Frp. Frp har alltid fokusert på grøt. Frp vil at folk flest skal få den grøten de skal ha …

Erna Solberg (H): Det der er sånn typisk spørsmål dere journalister stiller. Grøt er viktig for omstilling av metabolismen …

Trine Skei Grande (V): E de ein ting som har gjort at æ har mesta løsta på graut, så e det de skitne spellet te Arbeiderparti …

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Grøt ja, det minner meg om han som skulle kappete med trollet, og nå vet jeg ikke hvem som er trollet i historien [ser på Jensen] haha! Nei, men alvorlig talt …

Rasmus Hansson, (MDG): Norge er en gjeng grautsinker, ja, grautnisser! Nå må vi få hodet opp av grauten og inn i det grønne grautskiftet …

Knut Arild Hareide, KrF: Eg konne godt tenkt meg å spisa grøt hele dagen eg. Men då … [sett inn obligatorisk morsomhet her] … Men det som gjør meg opprørt oppi alt ditta, da e …

Audun Lysbakken, SV: Eg synes faktisk det e litt nedrig å komme trekkende med grøt. Det e å spytte på de laktoseintolerante …

Støre er manisk opptatt av nyanser. Jensen sier det hun kom for å si. Solberg synes at journalistene er «litt spesielle», og påpeker det før hun skyter ut noen bulletpoints. Grande er misfornøyd med Ap, og personlig i tonen. Vedum er en smørblid bondepopulist. Hansson er litt for sikker på at han er den smarteste i rommet. Hareide og Lysbakken er like – begge er moralsk indignerte, men den ene er ofte morsom før han blir indignert.

Dette bidrar til opplevelsen av grøt.

De verste hæ-øyeblikkene oppstår likevel når politikerne kaster seg inn i det grå, grå grenselandet mellom svar og ikke-svar. Men at de beveger seg inn i dette grenselandet, er tross alt et luksusproblem: Politikerne våre stiller nemlig stort sett opp for å si noe. Tilfeller der de nekter å svare, ikke dukker opp eller leverer det samme slagordet uansett hva journalisten sier, tilhører sjeldenhetene og vekker oppsikt. Det hender at det er en eller annen utredning vi absolutt må vente på før vi kan vite noe som helst (Takk GUD for at vi bestilte den utredningen, tenker politikeren i sitt stille sinn).

Les også

Listhaug: – Jeg kommer ikke til å dempe meg

Problemet oppstår når politikerne ikke svarer på spørsmålet som ble stilt, men et annet spørsmål som kun finnes i deres hode. De forsøker å bytte ut journalistens perspektiv med et annet, fordelaktig perspektiv. Helst uten at noen merker det. De foretar en retorisk tilsnikelse – en forskyvning. Danske retorikkforskere gransket en hel rekke pressekonferanser med statsministeren deres, og fant frem til de tre vanligste:

Tidsforskyvning: Å endre tidsperspektivet, fra fortid til nåtid, fra nåtid til fortid, eller nåtid til fremtid, og så videre:

– Når er grøten klar?

– Det har blitt laget mye grøt før, og mye grøt skal lages i fremtiden …

Aktørforskyvning: Å svare som noen andre enn den som spørres, gjerne ved et rollebytte. Å utvide aktøren vil være å svare «som regjeringen» hvis man blir spurt som person. Å innskrenke aktøren er for eksempel å svare som «privatperson» når man blir spurt i den formelle rollen som statsminister.

– Sjef, vi har ikke fått lønn på tre måneder! Vi har bare råd til havregrøt!

– Som forelder vet jeg hvor vanskelig det kan være når barnet vil ha pannekaker, men man bare har grøt …

Nivåforskyvning: Å svare på konkrete problemstillinger med abstrakt ideologi, og omvendt. Her kommer det ofte hyggelige motiver for politikk når det spørres om uheldige utfall av politikk:

– Du sa du skulle ta oppvasken, men her flyter det med ekle grøtboller! Hva skjedde?

– Det dette egentlig handler om, er hvordan man skaper et hjem som gir rom for at enkeltmennesket får forfølge sin egen lykke, noe som er veldig viktig for meg. Én viktig faktor for dette er renslighet på kjøkken, og en annen veldig viktig komponent er støvsuging. Dette er grunnen til at jeg har satset på støvsuging, hver dag siden vi flyttet inn her …

Tenk om alle snakket sånn. Forhold ville røket. Å bestille en kake på kafé ville endt opp i kaldkveling over disken. Ektepar ville snerret til hverandre i stuen. Folk ville glefset til hverandre på butikken. Det ville blitt opprør. Det hadde ikke gått.

Lær deg disse triksene. Lær deg å mislike dem. Det er ikke for mye forlangt at folk skal snakke tydelig og ordentlig til hverandre. Så hvorfor lar vi det gå når det er snakk om politikere?

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg