Studenter, nu kjør vi!

Mathias Fischers skriver meget treffende om forskningsformidling, men det er ett stort problem med helgens kommentar.

Publisert:

INTERESSERT: Alle studenter er ikke som Mathias Fischer. Vi kan faktisk forvente at de lar seg forføre faglig av forskjellige elementer, skriver Håkon Tandberg. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Debattinnlegg

Håkon N. Tandberg
Religionsviter, Universitetet i Bergen

I en ellers meget treffende kommentar, fordeler Mathias Fischer ansvaret for at forskningsformidling blir inspirerende og engasjerende, mellom universitetsinstitusjonen som helhet, fakultetene, fagene, foreleserne, samt studentene selv. Det er allikevel ett stort problem med helgens kommentar.

Det starter når kommentatoren bestemmer seg for å dra på feltarbeid, men glemmer metodehåndboken hjemme og avslutter arbeidet før det har begynt. Selvfølgelig er det uintendert, men resultatet blir at én enkelt foreleser, samt et helt fag, blir hengt til tørk på et syltynt grunnlag. For ordens skyld gjelder dette min kollega og mitt fag.

Feltarbeidet er for så vidt godt planlagt. Feltarbeideren velger å innhente data via tilfeldig utvalg, men det er altså ikke et utvalg, men ett tendensiøst eksempel. Det blir altså ikke en objektiv vurdering av «et par tilfeldige forelesninger». Når sant skal sies blir det vel egentlig med den halve forelesningen, eller hvis vi skal være helt presise, er vel datagrunnlaget begrenset til observasjon på rundt 30 minutter, hvis vi trekker fra videosnutten kommentatoren ser ut til å like.

Alle studenter er ikke som Mathias Fischer. Vi kan faktisk forvente at de lar seg forføre faglig av forskjellige elementer, og ulike måter å uttrykke denne fagligheten på. Dette helt enkle faktum blir underkommunisert når kommentatoren ser alles forelesning gjennom egne øyne.

Les også

Mathias Fischer: "Trøste og bære-lobbyen"

Som foreleser tenker jeg også at det er på tide å øke statusen til god forskningsformidling, ikke i steden for, men i tillegg til god forskning. Da må noen kanskje innse at man må få tilgodesett mer enn kun åtte timer i et timeregnskap til å forberede en hel forelesning, spesielt når man er helt ny i gamet.

Men det er egentlig dere studenter jeg først og fremst ønsker å henvende meg til. Mens denne debatten kommer til å rulle og gå i media, så foreslår jeg at vi setter i gang med et lite samarbeidsprosjekt. Jeg skal fortsette å ta selvkritiske blikk i formidlingsspeilet og oppfordrer samtidig dere til å bli gode antropologer som forblir lenge i felten. På bakgrunn av egne erfaringer, både som student og nå foreleser, vet jeg at dere både kan og bør spille en mer aktiv rolle i denne prosessen.

Ikke se på forelesningene som et objekt som skal konsumeres, men heller noe du kan være med på å skape. Bli på forelesningen til den er ferdig og engasjer deg i den. Dra tilbake på den andre forelesningen selv om den første var uinspirerende; det kan jo hende foreleseren hadde en dårlig dag. Og hvis du da fortsatt er uinspirert, hva med å komme bort for å hilse på etter endt forelesning for å gi en konstruktiv tilbakemelding på hva som kan bli gjort annerledes?

Det er mulig jeg er naiv og maler et alt for idealistisk bilde av kommunikasjonen mellom oss og dere, men jeg er helt sikker på at vi kommer til å stå på stedet hvil om vi følger eksempelet til kommentatoren.

Vi sees på forelesning, jeg gleder meg!

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg