Trenden i høyere utdanning går klart i retning av flere obligatoriske og karaktergivende elementer. Det er positivt at studentene får mer og tettere oppfølging, men denne utviklingen truer samtidig universitetenes hovedmandat om fri og uavhengig forskning. Hvordan kan sluttproduktet ende opp som frie, uavhengige forskere hvis studentene hele tiden skal ledes mot målet innenfor stramme rammer?

Jan Ubøe
NHH

Jeg har i vår lagt om undervisningen min ved NHH. Noe av hensikten har vært å vise at det finnes en annen vei, en vei fri for tvang og disiplin. Målsettingen har ikke vært å gjøre studentene flinkere i statistikk, for studentene ved NHH har tidligere vært mer enn gode nok i faget. Jeg har i stedet satt dialog, interaksjon og samarbeid i fokus. Dette mener jeg er viktige byggesteiner for morgendagens samfunn. Mens statistikk-kurset tidligere fokuserte på forelesninger/ gruppeundervisning der studentene passivt skrev ned fra tavlen, er hovedfokus flyttet til aktiv deltagelse i gruppeundervisning. De fleste slike opplegg forutsetter at studentene forbereder seg grundig, mens mitt opplegg er motsatt ved at studentene møter uforberedt. Fordelen med denne vinklingen er at undervisningen ikke legger beslag på studentenes tid i forkant og at studentene møtes med mest mulig likt utgangspunkt. Det var bred enighet blant studentene at dette var en vei de likte å gå.

Ubøe: Hvis man finner bøker om ledelse på pulten til en ansatt, bør vedkommende få sparken:

Grunnkonseptet kan sammenfattes slik: «Møt som du er, så skal vi gjøre en skikkelig jobb sammen». Det er ikke gitt at et slikt opplegg kan eller vil fungere, og jeg tror heller ikke formatet passer i alle fag. Spredningen i kunnskapsnivå er stor, og det er en utfordring å designe opplegg som treffer hovedtyngden av studentene. Jeg har tidligere benyttet samme konstruksjon i flere andre kurs, fra elementære grunnkurs helt opp til doktorgradsnivå. Tilbakemeldingene fra studentene har alltid vært gode. Når jeg først i år har prøvd dette ut ved NHH, er det fordi et kursopplegg for 450 studenter krever langt mer ressurser enn et tilsvarende opplegg for mindre forsamlinger.

Jeg har selv deltatt på mange grupper denne våren, og det har vært en sann fornøyelse. Til tider har jeg observert et yrende liv. Jeg konstaterer at statistikk ved NHH aldri tidligere har blitt gjenstand for så mye aktiv diskusjon, og at gruppene klarte seg helt fint uten meg. Studentene har sittet oppslukt over oppgavene i en grad der bare få har ønsket å ta pause midtveis. Hver gruppe ble ledet av to studentassistenter, som delte ut oppgavene i starten av hver gruppe. Assistentene syntes også det nye opplegget var langt mer givende enn det gamle.

Elevene kan stoffet, men de svarer ikke raskt nok på prøvene.

Statistikk er på mange måter et usexy fag, og det er nesten naturstridig at mange studenter hevdet at det nye opplegget var skikkelig gøy. Selv om et stort flertall av studentene likte det nye opplegget, fantes det viktige unntak. Rent praktisk ble hver gruppe på 32 studenter delt inn i 8 minigrupper der fire personer satt rundt samme bord. Enkelte minigrupper fungerte dessverre ikke, og noen studenter følte de hadde bedre utbytte av å jobbe alene. Underveis ble det gjort enkelte grep, men ved neste korsvei kan vi bli bedre på dette.

Ikke alt i kurset gikk som det var tenkt. Jeg var derfor ikke så lite bekymret i forkant av eksamen. Bekymringen viste seg å være ubegrunnet, 94 prosent av kullet fikk C eller bedre. Jeg legger ikke vekt på karakterene, men de viser at det er mulig å gå en annen vei, en vei der en jobber smartere men ikke mer.