Fastleger har mengdetrening i psykiatri

Det ser ut til at Bent Høie trenger informasjon om fastlegenes bidrag til psykisk helsevern.

Publisert Publisert

FASTLEGEN: Psykiatri utgjør en betydelig andel av fastlegens arbeidsfelt, skriver Kirsti Malterud. Foto: ILLFOTO: SCANPIX

Debattinnlegg

  • Kirsti Malterud
    Professor emerita, allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Ari Behns selvmord gjorde inntrykk på mange. Vi glemmer ikke Maud Angelicas tale i farens bisettelse, der hun inntrengende henvendte seg til mennesker med psykisk sykdom og oppfordret dem til å be om hjelp.

Men det er mange som ikke søker hjelp. Og ikke alle som søker hjelp, blir møtt slik de ønsker seg. Fagfolk kan vurdere at andre løsninger kan være til bedre hjelp enn det man i første omgang selv ser for seg, men uansett er det viktig å bli møtt på en måte som oppleves som støttende når man er i krise.

Derfor må vi styrke tjenestene og øke kunnskapen om at god hjelp er tilgjengelig, sier helseminister Bent Høie (H) til Dagsnytt 18. Han understreker at det finnes hjelp som virker, og at det er mange steder man kan søke hjelp. Om noen opplever at de ikke får den hjelpen de ønsker, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke er hjelp å få, sier han.

Helseministeren understreker betydningen av lavterskeltilbud og går inn for utbygging av «Rask psykisk helsehjelp» (finnes i dag i 55 kommuner) og kommunepsykologer (nå 600). Høie har bedt Helsedirektoratet oppdatere informasjon om psykisk helsehjelp.

Men det mest omfattende og allerede foreliggende lavterskeltilbudet ved akutt og kronisk psykisk sykdom, nemlig fastlegen, nevner han kun i en bisetning: Hvis man opplever at fastlegen ikke gir den hjelpen som man selv synes man har behov for, finnes det andre steder å få hjelp.

Her kan det se ut som helseministeren selv trenger informasjon om fastlegenes bidrag til psykisk helsevern.

Les også

Fastleger skriver ut trening som medisin. Her er fem råd om hvordan du kan trene deg friskere.

I 356 kommuner representerer nesten 5000 fastleger et lavterskeltilbud med psykisk helsehjelp, som med legevakt er tilgjengelig 24/7. Psykiatri utgjør en betydelig andel av fastlegens arbeidsfelt.

Ved én av ti konsultasjoner – omtrent halvannen million årlig – er hoveddiagnosen psykisk sykdom. Dette er ti ganger så mange psykiatrikonsultasjoner som hos praktiserende avtalespesialister i psykiatri.

Fastlegen er ofte første møtepunkt med helsetjenesten for pasienter med selvmordsfare, eller annen alvorlig psykisk lidelse på akuttime på legekontoret, eller på legevakt. Fastlegen kjenner ofte pasienten godt og kan følge opp ved kortvarig og langvarig psykisk sykdom.

FASTLEGEN: Psykiatri utgjør en betydelig andel av fastlegens arbeidsfelt, skriver Kirsti Malterud. Foto: Privat

Fastlegen kan mye om gråsonen mellom hverdagsplager og alvorlig sykdom, kjenner lokale samhandlingspartnere og har erfaring i vurdering av selvmordsfare fra legevaktarbeid.

Mange klager over at fastlegene bare skriver ut medisiner ved psykisk sykdom og ikke har tid til å lytte. Av og til kan medikamenter være et faglig forsvarlig svar på pasientens problemer, men ofte må det mer til.

Fastlegen er ikke psykolog eller psykiater, men mange fastleger har omfattende videreutdanning i psykiatri. I 2018 ble det registrert 740.000 konsultasjoner med samtaleterapi hos allmennlege, der det settes av utvidet tid.

Til sammen gir dette betydelig mengdetrening i psykiatri.

Men det stemmer at fastlegen ikke alltid har tilstrekkelig tilgjengelighet og tid. Mange har opplevd dette som avvisning, eller mangel på omsorg. En viktig årsak er den pågående fastlegekrisen, der ansvaret og arbeidsmengden for fastlegen ofte er vesentlig større enn tilgjengelige ressurser.

Når alvorlighetsgraden tilsier det, henviser fastlegen til spesialisthelsetjenesten. Likevel er sikkerhetsnettet langt fra godt nok. I 2017 fant Helsedirektoratet at en tredjedel av henvisningene til psykisk helsevern for voksne ble avvist uten undersøkelse.

I 2018 tok 674 mennesker sitt eget liv i Norge. Ni av ti som tar sitt eget liv i Norge, har vært i kontakt med primærhelsetjenesten siste året. Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin, slår fast at mistanke om akutt selvmordsrisiko krever øyeblikkelig hjelp, og skal vurderes på samme måte som ved mistanke om hjerteinfarkt eller slag.

Det er altså fastlegetjenesten som år etter år trofast ivaretar en vesentlig andel av pasienter med akutt og kronisk psykisk sykdom.

Hvis Høie vil bygge ut eksisterende tiltak, er fastlegetjenesten verdt å satse på. Men da kreves det at helseministeren vet hvilke tjenester og kompetanser som allerede finnes.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg