Når du ikke orker å la være

Jeg måtte bli over femti år før politisk engasjement nærmest snek seg innpå – og overmannet meg.

ENGASJEMENT: I skoletiden opplevde han politiske strømninger både på Bergen Katedralskole og senere på Fyllingsdalen videregående. Men Trym Aafløy måtte bli godt voksen før hans politiske engasjement ble aktivert for alvor. Marita Aarekol

Debattinnlegg

Trym H. Aafløy
Folkeaksjonen nei til mer bompenger (1. kandidat til Bergen bystyre, 3. kandidat til Vestland fylkesting)

Jeg kommer ikke fra en bakgrunn der man diskuterte politikk ved middagsbordet. Men på skolen var det politiske strømninger både på Bergen Katedralskole og senere på Fyllingsdalen videregående.

Jeg leste tidlig aviser, også politisk stoff, men nærkontakt med politikere fra ulike ungdomspartier fristet ikke. De virket indoktrinerte, hadde fått skylapper og snakket med glatte tunger om egne partiers fortreffelighet. Selvkritikk og evnen til refleksjon og drøfting av egne partiers standpunkter var fraværende. Det handlet mest om å slå motparten i hodet (verbalt) med egne argumenter.

Jeg måtte altså bli over femti år før politisk engasjement nærmest snek seg innpå – og overmannet meg.

Rettferdighet, eller mangelen på rettferdighet. Det var hva som tente mitt engasjement. Det finnes mye som er urettferdig i verden, og jeg har også hjerte for folk som har det vanskelig i andre deler av verden.

Men denne spesialskatten for dem som kjører bil, den møter tusenvis av mennesker hver dag, når de må bruke bilen for å få livene sine til å gå rundt. Bilen har vært og er en naturlig del av livene for menneskene i bydelene og omlandet.

ENGASJERT: Trym Aafløy skulle bli en godt voksen mann før han gikk inn i politikken, men engasjementet for utsatte grupper var på plass allerede i ungdommen. Dette oppslaget er fra 1983, da Aafløy var elevrådsleder på Fyllingsdalen videregående skole. Han tok sterkt avstand fra rasistisk materiale som ble spredt på skolen. Faksimile: BT 22. mars 1983

Plutselig gikk det å eie en bil fra å være en velsignelse til en forbannelse. Dette paradigmeskiftet går altfor fort. Skal vi strømlinjeforme alle menneskers liv slik at de passer inn i et mønsterideal der alle bor i blokk, reiser på jobb med bane, barna går på like skoler og de fleste spiller enten håndball eller fotball? Spiser de samme seipanettene hver torsdag?

Vi har startet vårt eget parti. Det er ingen grunn til å male fanden på veggen dersom Folkeaksjonen blir del av makten i Bergen. Vi er alle vanlige dedikerte mennesker som har blitt «tatt» av politikken i voksen alder.

Jeg er personlig svært glad for hver eneste av de flotte mennesker i Folkeaksjonen nei til mer bompenger i Bergen som jeg har blitt kjent med – fordi dere ikke lenger orker å se på hvordan tusenvis av mennesker behandles.

Vi er ikke «skumlinger». Vi gjenspeiler gjennomsnittet av innbyggerne i byen vår.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg