Er det virkelig bedre at kulturen i Vestland styres fra Oslo?

Kulturfolket må gripe sjansen til å påvirke den fremtidige kulturpolitikken.

HEIMELAGA: Fra forestillingen «Heim 2» ved Hordaland Teater. «Hele kulturlivet i Vestland vil få bedre livsbetingelser under åpen folkevalgt regional styring enn under beslutninger fattet av statlig byråkrati i lukkede rom i Oslo», skriver Geir Kjell Andersland. Rune Sævig

Geir Kjell Andersland
Kulturpolitiker for Venstre i Hordaland og tidligere kulturbyråd i Bergen

Kulturmeldingen har vakt begeistring for å gjøre kulturens betydning og kraft i utviklingen av det gode samfunn synlig.

Kultur fremmer demokrati, ytringsfrihet, dannelse, felleskap, frivillighet og inkludering. Denne meldingen har tydeligere enn sine forgjengere tegnet en himmel over kulturfeltet og fått frem kulturens unike egenverdi.

Nå skal visjonene realiseres i jordnær og praktisk kulturpolitikk.

Kulturministeren startet nylig en prosess for å avklare hvilke konkrete oppgaver de nye fylkeskommunene skal ha på kulturområdet.

Prosessen innebærer en dialog mellom kulturdepartementet og den enkelte fylkeskommune. I tillegg skal det gjennomføres bredt anlagte drøftingsmøter i den enkelte region med de aktuelle aktører fra kulturlivet.

Målet er at den endelige oppgavefordelingen skal iverksettes fra 2021 etter Stortingets vedtak i forbindelse med Statsbudsjettet. Prosessen er en oppfølging av Stortingets ferske behandling av kulturmeldingen, fremlagt i desember 2018.

Les også

– Dette er bare trist. Naustene ramler ned og kystkulturen forsvinner.

Et fagutvalg (Hagen-utvalget) har foreslått at mange av de oppgaver staten har ansvar for på kulturområdet overføres til de nye regionene.

Utvalgets forslag blir et viktig grunnlag i de videre drøftingene.

Flere representanter for det profesjonelle kulturlivet, herunder Kultur Vest, har uttalt frykt for denne overføringen.

Deres argumentasjon fremstår som en mistillitserklæring til regionale faglige og politiske myndigheter. Det er både grunnløst og historieløst.

Begge de to fylkene som blir Vestland, har for eksempel vært kulturpolitiske pådrivere nettopp på fylkeskommunalt nivå.

I dag videreføres arven i begge fylker etter kulturelle foregangsmenn som kultursjefene Aasmund Mjeldheim og Lidvin Osland.

Jeg nevner suksesser, skapt i deres tid, som Hordaland Teater, Førdefestivalen, Opera Nordfjord og Skrivekunstakademiet. Alle eksisterer i beste velgående. Mange flere kan nevnes.

At kulturlivet frykter politisk styring fra dette faglige og politiske miljøet er unektelig til å undres over.

Les også

Festspillkunstneren som eksperimenterer med folkelighet

Vestland, med sitt mangfold av kulturtiltak, og med det kulturelle kraftsenter Bergen i sin midte, har potensial til å bli landets ledende kulturregion.

Vi i mitt parti vil bidra til dette blant annet ved å etablere et eget Vestlandsk kulturfond.

Men det er også viktig å fjerne dagens kulturøkonomiske favorisering av Oslo-området, og det er behov for konstruktiv og kreativ drahjelp fra hele kulturfeltet, særlig det profesjonelle.

Jeg anbefaler engstelige kulturledere å huske på at statlige kroner verken har større verdi eller skinner mer enn fylkeskommunale kroner.

Hele kulturlivet i Vestland vil få bedre livsbetingelser under åpen folkevalgt regional styring enn under beslutninger fattet av statlig byråkrati i lukkede rom i Oslo.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg