Takk, kjære lærere

Lærere er litt som foreldre – sånne vi alle egentlig vet at vi burde takke litt oftere.

MARKERER LÆRERDAGEN: Lærerne fortjener vår takk og respekt, mye oftere enn i dag, skriver skolebyråd Linn Kristin Engø. Rune Sævig

Debattinnlegg

Linn Kristin Engø
Byråd for barnehage, skole og idrett (Ap)

I Bergen har vi tusenvis av lærere i barnehagene og i skolene, som hver eneste dag står på for at hvert enkelt barn opplever mestring, læring og utvikling. Det skulle derfor bare mangle at vi markerer Verdens lærerdag 5. oktober.

Selv husker jeg godt mine egne lærere – med både beundring og takknemlighet. Johanne, Gunnar og Øyvind på barneskolen. Danckert, Linda og Haldis på ungdomsskolen. Bjørn, Mona og rektor Hans Peder på videregående. Og disse er bare et fåtall av lærerne som opp igjennom har gjort inntrykk.

Til sammen har de betydd uendelig mye for meg – og trolig for mange andre barn, ungdommer og nå voksne. Om de vet det selv, er jeg derimot ikke sikker på.

Jeg er overbevist om at mange lærere ikke aner omfanget av sin egen betydning. Hvordan de gjør livsvarige inntrykk, og bidrar til å forme barna som møter barnehagelærerne i barnehagen, eller de forventningsfulle elevene som møter lærerne sine i klasserommet. Gjennom jobben ruster lærerne barna, og dermed samfunnet vårt, for en mer usikker fremtid.

Lærere gjør så mye mer enn det vi tror, og i min jobb som skolebyråd møter jeg lærere i Bergensskolen som gjør ting langt utover det vi kan forvente av dem. Og langt utover det de fleste av oss kanskje tenker er en del av læreryrket.

Takk til deg som mellom diktanalyse og bøying av nynorske, svake verb, tar deg tid til ad hoc prevensjonsråd til nervøse ungdommer. Til deg som tar en ekstra prat med dem som ikke har med seg matpakke. Og til deg som både mestrer å gjøre skoledagen akseptabel for hun som syns bare tanken på skole er krevende, men også han som aldri synes at fagene blir utfordrende nok.

De samme lærerne må ofte forholde seg til politikere, ivrige organisasjoner og velmenende foreldre som alle, hver for seg, mener de har oppskriften på hva som skal til for at skolen eller barnehagen skal bli enda bedre.

Nye rammeplaner og nye læreplaner, revidering av både barnehageloven og opplæringsloven, ny forskning eller en artikkel om en ny metode som garantert bør tas i bruk.

Men aller viktigst; de tar seg tid til å se hvert enkelt barn, og hver dag bruker de sin erfaring, kompetanse og didaktiske oppfinnsomhet for å gjøre hverdagen best mulig for titusenvis av barn og elever i Bergen. Hver eneste dag.

For det fortjener de vår takk og respekt – mye oftere enn i dag.