Nå kommer konsekvensene

Fraværsgrensen fungerer fjellstøtt for å få den gode eleven til å bli enda bedre, men de «dårlige» blir luket ut tidligere.

FRAVÆRSGRENSEN: De positive effektene av fraværsgrensen skal vi ikke underslå. Men samtidig meldes det om urovekkende historier, skriver Roar Ulvestad. antoniodiaz / Shutterstock

Debattinnlegg

Roar Ulvestad
Hovedtillitsvalgt, Utdanningsforbundet Bergen

Vi er nå halvveis i skoleåret etter at det ble vedtatt en fraværsgrense i videregående opplæring, som sier at eleven ved 10 prosent fravær mister retten til vurdering og videre at rektor gjennom enkeltvedtak kan sette grensen individuelt ved 15 prosent.

Konsekvensene har nå begynt å ta form, og vi ser at innføringen av fraværsgrense har ført til lavere fravær over hele landet.

De positive effektene av fraværsgrensen skal vi ikke underslå. Lærerne melder om klasserom med flere elever, og analyser av data på tvers av skoler, kommuner, fylker og landsdeler viser at flere elever er til stede i undervisningen. Den har fungert mot «skulkerne», men restpotten av elever som sliter med fravær har ikke fått systematiske tiltak og oppfølging.

Les også

Vi trenger fraværsgrensen

Samtidig meldes det om andre tall som ikke er særlig oppløftende. Før fraværsgrensen hadde man for eksempel i Hedmark en statistikk på at om lag 280 elever mistet standpunktkarakter i løpet av året. Halvveis i året er det nå allerede 220 elever som har mistet standpunktkarakteren grunnet fravær. Man frykter at det kan bli opp til 400 elever som ikke får karakter på slutten av året som følge av for høyt fravær.

Forkjemperne for fraværsgrense som ikke har sitt daglige virke i skolen viser liten forståelse for de enkeltskjebnene vi er satt til å forvalte, og for noen er utvalgt statistikk og store data å foretrekke heller enn upålitelige anekdoter fulle av føleri.

Frafallsproblematikk handler om ungdommer som ikke glir sømløst inn i modellen for videregående opplæring. Ungdommer som har for store utfordringer til å makte oppmøtekravet, men som ikke har en problematikk som gir rett til dokumentert fravær. Vi vet at ungdomstiden er en kritisk fase der diffuse psykiske plager faktisk er en del av normalen.

Både dyslektikere og fremmedspråklige er for eksempel overrepresenterte blant elevene som ikke klarer å fullføre videregående. Det aksepteres stilltiende at altfor mange av disse går inn i fraværsstatistikken.

Les også

Fraværsgrensen fikser ingenting

Argumentet om at elevene har «valgt videregående selv», er ikke helt fair. Det er faktisk ikke noen reelle alternativer til videregående for en 16-åring i dagens samfunn. Og har du ikke fullført videregående før du er tyve, er samfunnets beskjed at det åpenbart er noe galt med deg. Å få merkelappen «drop out» oppleves av ungdommene som et taperstempel.

Fraværsgrensen fungerer fjellstøtt for å få den gode eleven til å bli enda bedre. Den fungerer også som et veldig godt katapultsete for den som ikke finner seg til rette i skolen. Samtidig blir «dårlige» elever luket ut på et tidligere tidspunkt enn før.

Den eneste måten vi kan forsvare å fortsette med fraværsgrensen i ett eller annet format, er at vi finner en måte å hjelpe denne gruppen, og ikke støte dem ut i et ingenmannsland der de er enda mer overlatt til seg selv. Mange av dem som faller ut er friske ungdommer i syke situasjoner, som hver og en er fulle av menneskelige og faglige ressurser. Krav om legedokumentasjon rammer også familier med dårlig økonomi hardere enn andre.

Les også

Jeg må føre fravær i dag - dessverre

Skolen er til opplysning forpliktet av opplæringsloven til å håndtere mangfoldet og komme den enkelte i møte.

Det å legge til rette for at opplæringsloven blir realisert er kunnskapsministerens forsømte ansvar. Kunnskapsministeren demonstrerer ved unnlatelse at Høyre ikke har ambisjoner om å både redusere frafall, og tilpasse elevene til det teorifokuserte kunnskapssamfunnet. At noen sorteres ut som B-vare er tilsynelatende et akseptabelt offer.

Om flere følger samme trend som i eksemplet fra Hedmark, kan vi ende opp med bedre kvalitet på opplæringen, samtidig som vi ikke har fått ned frafallet.

Elevgruppen som i dag er «anekdoter» og «sterke historier», blir morgendagens statistikk. Vi har ikke råd til å ikke hjelpe dem.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg