BTs musikkanmelder ble utskjelt etter slakten av Lothepus

Likevel var han aldri i tvil om at den dårlige anmeldelsen var fortjent.

Publisert Publisert

GJENSTAND FOR DEBATT: TV-kjendis og musiker Leif Einar «Lothepus» Lothe. Foto: Ørjan Deisz

Debattinnlegg

  • Einar Engelstad
    Musikkanmelder i BT

«Jævla svin. Lotepus e 100 ganger bedre enn du noen gang kommer til og bli, og dokke som anmelde musikk, dokke har iallefall ikke peiling…. Ikke kan dokke bergensera prate heller, så dra deg loddrett til helvete du og terningen din.»
Meldingen dukket opp på Messengerkontoen min like før midnatt lørdag kveld, et par timer etter at Lothepus var gått av scenen, og en times tid etter at anmeldelsen sto på nettet på BT.no.

En rask googling neste dag avslørte at den hissige og misfornøyde tilhengeren var bosatt på Sunnmøre og sannsynligvis på bytur for å se og høre sin store helt. Hadde han endatil vært fra Hardanger kunne jeg kanskje i større grad ha forstått opphisselsen, men Møre? Han fikk selvfølgelig en høflig unnskyldning tilbake, og siden har jeg ikke hørt noe mer.
Av fulle folk og små barn skal du høre sannheten, heter det.

Les også

Les hele anmeldelsen: Sjarmløst uten formildende omstendigheter

MUSIKKANMELDER: Einar «Engelen» Engelstad har anmeldt musikk for BT i 30 år. Sjelden har han fått så mange illsinte tilbakemeldinger som etter han ga Lothepus to hjerter. Foto: Ørjan Deisz

Men ikke nødvendigvis alltid fra en konsertanmelder.
Å anmelde et kunstnerisk uttrykk – det være seg litteratur, billedkunst eller musikk, er nemlig ingen eksakt vitenskap. Historien er full av eksempler på kunstnere som har fått hard medfart i sin samtid for så å bli kanonisert etter sin død. Og omvendt.

Da Neil Youngs album «Tonight’s the Night» kom ut midt på 70-tallet, hadde en av de engelske musikkavisene (NME eller Melody Maker) en kritikk der de slaktet platen. 10–15 år senere ble så platen anmeldt på nytt av den samme anmelderen som sist. Men denne gang som en panegyrisk hyllest under overskriften: «Sorry, Neil. I was wrong.»

Det amerikanske musikkmagasinet «Rolling Stone» regnes som en av grunnleggerne av moderne rockjournalistikk. På 70-tallet, den gang internett ikke en gang var påtenkt, var boken «Rolling Stone Record Guide» bibelen som vi gikk til dersom vi lurte på om en plate var god eller dårlig. Anmelderne i Rolling Stone hadde nemlig peiling og visste hva som virkelig var bra. Mang en platesamling ble bygget opp på grunnlag av karakterene i plateguiden.

Les også

Synes du Lothepus synger bra? Her synger han om en fest i badestampen som ikke gikk helt etter planen

På nettstedet RateYourMusic.com ligger det en morsom, og utrolig laang artikkel under tittelen «Rolling Stones’ 500 Worst Reviews of All time». På skikkelig nerdevis har noen gått gjennom rockmagasinets platekritikker de siste 50 årene med lupe. Resultatet er ikke akkurat flatterende. Her ble albumene til Beatles, Stones, Led Zeppelin, Leonard Cohen, Joni Mitchell og et utall andre helter grundig slaktet i sin samtid. For deretter å komme med på listene over de beste rockealbumene gjennom tidene noen få år senere.

Den verste karakteren en artist kan få i dag er en firer på terningen. I hvert fall dersom en tenker kommersielt. En firer skaper ingen overskrifter. Det er sånn verken eller.

PUBLIKUM: 1500 publikummere fant veien til Bergenhus for å høre Lothepus. Foto: Ørjan Deisz

De fleste konserter er slik. I hvert fall når du beveger deg opp på konserthall og stadion-nivå. Om karakteren blir fire eller fem kan ofte være ganske tilfeldig. Karakteren tre hører derimot til unntaket. Det samme gjør sekserne. Og toerne? Det må minst en skytebas fra Hardanger til.

Nå var det aldri noen tvil denne kvelden. Hadde det ikke vært for at Leif Einar Lothe hadde med seg et rimelig brukbart band kunne karakteren strengt tatt vært enda lavere. Her dreide det seg nemlig ikke om kulturkollisjon, men feil mann på en altfor stor scene. Det ville knapt vært godkjent på en striledans i samfunnshuset på bygda. Tro meg. Jeg har vært på et utall og har ennå til gode å oppleve noe så håpløst på bærtur.

Hadde det vært et realityshow på fjernsyn ville det vært tatt av plakaten etter første sending. Til nød kunne det ha gått an som et fem minutters eksentrisk innslag på audition til Norske Talenter på TV 2.

Les også

«Stå på Lothepus. Drit i musikkanmeldere»

Men mannen vet sannsynligvis utmerket godt hva han gjør, og ler hele veien til banken. Det samme gjør apparatet rundt ham. Så lenge det varer.

For dette kan ikke vare. Når neste års utgave av Farmen igjen kommer på fjernsyn, vil folk flest ha glemt hele Lothepusen. Fjorden Cowboys kan sikkert holde noen sesonger til.

Men den såkalte musikeren og vokalisten Lothepus vil aldri noensinne bli noe annet enn en kuriøs parentes i underholdninghistorien. Og kanskje et årlig innslag på Røldalsgarasjen Afterski & Bar.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg