Vitenskap forutsetter stor frihet

Vi som er kritiske, hevdes å være uvitenskapelige. Men vitenskapen viser ikke kun én vei.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Mange av oss som har vært kritiske til håndteringen av covid-pandemien og den globale oppvarmingen, blir møtt med argumenter om at vi er uvitenskapelige. Vi blir bedt om å holde kjeft og gjøre som myndighetene befaler fordi myndighetene følger vitenskapen.

Politikere og byråkrater hevder at det finnes en vitenskapelige konsensus som legger premissene for politikken. Gro Harlem Brundtland har for eksempel sagt at det er umoralsk å tvile på klimafunnene, og Anthony Fauci, som var en meget sentral byråkrat i den amerikanske pandemihåndteringen, har endog uttalt at han representerer vitenskapen.

Ingen enkeltperson eller organisasjon representerer vitenskapen.

Les også

Forskningsrådet fikk tommel opp fra Riksrevisjonen. Likevel fikk styret sparken.

Vitenskapen har gjennom århundrer gjort enorme fremskritt og bidratt til vår høye levestandard og lange levetid, og den nyter velfortjent respekt.

Dessverre er det en utbredt oppfatning, som deles av politikere og byråkrater, at det er en lineær vei fra grunnforskning til anvendt forskning, teknologi og bedring av folks levestandard. Fordi private næringsvirksomheter beskyldes for å underfinansiere grunnforskningen, argumenteres det for at den må skattefinansieres av staten. Den lineære modellen er årsaken til at staten i dag finansierer vitenskapen i betydelig grad.

Men antakelsen om den lineære veien fra grunnforskning til økt levestandard er feil. Verken vitenskapelige, teknologiske eller økonomiske fremskritt er lineære, men følger av at uavhengige aktører prøver og feiler seg frem. Dette forutsetter stor frihet og aksept for ulike spekulasjoner som kan kritiseres av uavhengige fagfeller og andre. De fleste spekulasjoner er feil, og det avsløres sjelden en endelig sannhet.

Les også

Klimaforskere: – BT taler klimafornekternes sak

Statlig finansiering av grunnforskning disponerer for ensretting av vitenskapen, tror jeg. Dette er særlig tilfelle på politisk betente områder som covid-pandemien og global oppvarming. Konsensus som følger av mangelfull uavhengighet, hindrer videre vitenskapelige fremskritt, og dissentere blir ikke møtt med saklige argumenter, men latterliggjøring, utskjelling og sensur.

Til støtte for at den lineære modellen er feil, har en OECD-studie vist at skattefinansiert forskning ikke fører til økonomisk vekst.

Gjennom mediene presenteres vi feilaktig for at det finnes en vitenskapelig konsensus om hvordan både pandemien og global oppvarming bør håndteres. I virkeligheten er det vidt spektrum av oppfatninger blant forskere og økonomer, og politikerne kommer nesten garantert til å gjøre kolossale feilgrep dersom ikke dissentere slipper til.

Vitenskapen må være fri, og vi må motarbeide den antivitenskapelige kulturen slik den for eksempel er fremstilt av Gro Harlem Brundtland, som frykter at: «Vi er i ferd med å miste kontrollen over hva folk blir fortalt».

Vitenskapen viser ikke bare én vei, men mange veier, og den beste veien finner vi frem til i frihet.

• Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.