Det er ikke rart vi dropper ut

Første skoledag ble jeg fortalt at under halvparten av klassen kom til å få lærlingplass. Etter et halvt år står nå fem av tolv pulter tomme i klasserommet.

Publisert Publisert

MOTIVERT: Nå er jeg tilbake på skolebenken for å lære det jeg ikke lærte sist og forsøke på nytt. Jeg er motivert, men innbiller meg ikke at det vil være lett å få lærlingplass likevel, skriver Daniel Charles Hextall. Foto: Rune Nielsen

Debattinnlegg

  • Daniel Charles Hextall
    SV-representant i fylkestinget i Hordaland

**For fem år siden** var jeg ferdig med 12 år på skole og klar til å ta fagbrev som bilmekaniker. Jeg hadde alltid hørt at man trengte mekanikere, at det var gode muligheter og at jeg ville ha en sikker jobb. Jeg var klar for arbeid.

Den følelsen tok fort slutt. På grunn av mangel på lærlingplasser fikk jeg ikke fullført utdanningen min. Jeg skrev heller lærlingkontrakt i reservedelsfaget, hvor jeg bestilte deler i stedet for å reparere biler. Det gjorde meg umotivert, det var ikke dette jeg ville gjøre resten av livet, så jeg droppet ut. Nå er jeg tilbake på skolebenken for å lære det jeg ikke lærte sist og forsøke på nytt. Jeg er motivert, men innbiller meg ikke at det vil være lett å få lærlingplass likevel.

Når én av tre yrkesfagelever ikke får lærlingplass, er det ikke fordi vi er late, men fordi det er noe galt med systemet. Det er et svik mot dagens yrkesfagelever, vi som kunne vært morgendagens arbeidere.

Les også

Staten satser for smalt

Elever som går studiespesialiserende, er garantert å få fullført skolegangen. Det er ikke yrkesfagelever. Første skoledag ble jeg fortalt at under halvparten av klassen kom til å få lærlingplass. Nå er det gått et halvt år, og fem av tolv pulter står tomme i klasserommet. Jeg vet selvfølgelig ikke hvorfor de har valgt å droppe ut, men jeg vet hvordan det føles når hele systemet jobber mot deg.

Selv med gode karakterer, lavt fravær og god motivasjon er vi ikke sikret lærlingplass. Hvis ikke det er jobber på markedet, går man arbeidsløs. Sånn er det også med yrkesfagelever. Hvis politikerne vil heve statusen til yrkesfag er det her det starter.

«Norge trenger flere fagarbeidere», står det i diverse valgkampprogram. Noen maler et dommedagsbilde av den såkalte eldrebølgen, men det ansettes ikke flere helsefaglærlinger for å møte den. Andre roper høyt om at vi trenger flere boliger i fremtiden, men det ansettes ikke flere tømrerlærlinger som kan bygge dem. Hvis alle partiene er enige, hvorfor skjer det ingenting?

Les også

Dropp allment påbygg

Fylkeskommunen må ta ansvar for oss yrkesfagelever og sikre at vi får lærlingplass. Men en garanti i seg selv er ikke nok. Det neste steget må være å opprette plassene i det offentlige.

For å få private bedrifter til å ta inn lærlinger, må fylkeskommunen sette av penger til bedrifter som gjør det. Øk lærlingtilskuddet fra staten og suppler med fylkeskommunale midler.

Bedriftene har også et eget ansvar. Flere bedrifter prioriterer billig arbeidskraft fra utlandet fremfor å utdanne neste generasjons fagarbeidere. Opplæringsbedrifter må forplikte seg til å ta inn lærlinger.

SV mener at yrkesfagelever som består eksamen skal ha rett til lærlingplass. Sosialistisk Ungdom krever for eksempel én helsefaglærling pr. 500 innbyggere i kommunen. Det vil bedre tilbudet i helsesektoren samtidig som man sikrer helsefagarbeidere i fremtiden. Vi trenger flere hender i helsesektoren, her er det kun politisk vilje som trengs. Denne uken besøker Hordaland Sosialistisk Ungdom yrkesfagskoler for å høre hva som trengs for å heve statusen til yrkesfag. Det er vel og bra at politikerne har meninger om det, men det er vi, elevene, som vet hvor skoen trykker. Det er på tide at vi også engasjerer oss politisk.

Vi er halvparten av Hordalands elever. Det er på tide vi blir hørt.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg