Vi blir ikke borte
Hvis du skyter oss, så blør vi, men vi kommer tilbake enda sterkere.
- Alexander H. Sandtorv
DebattI går natt skjøt en person flere mennesker utenfor to utesteder – det ene var London pub Oslo, som er et samlested for skeive i Oslo. Jeg har vært der mange ganger før, og det er bare tilfeldig at jeg ikke var der i går natt. London er et sted der man er seg selv. Man kan slippe masken. Være akkurat som man er, i alle mulige glitrende og underlige sjatteringer.
I dag ble Pride-paraden avlyst, en parade som var spesielt viktig og symboltung. Det er 50 år siden jeg – og mennesker som meg – sluttet å være kriminelle i Norge fordi vi finnes.
Vi vet lite om motivasjonen til gjerningspersonen som nå etterforskes, blant annet for terror. Men stedet det skjedde, og avlysningen av paraden, føles som et angrep på meg og sånne som meg. Mitt folk.
Vi gråter. Vi er sinte. Vi sørger. Vi er redde.
Men la meg si noe viktig. Vi blir ikke borte. Det er umulig å undertrykke oss. Vi har blitt tråkket på, hetset, ledd av, spottet – vi har blitt dømt i rettssaler verden over – vi har havnet i fengsel, vi har blitt lobotomert, forfulgt og drept. Vi har blitt tvangssterilisert, vi har blitt brent, vi har blitt eksperimentert på. Vi har blitt mobbet og plaget og stukket og skutt. For at vi er den vi er.
Og selv om det gjør vondt hver gang, og selv om vi sørger, og selv om vi blir rasende – så blir vi ikke borte. Vi er en naturkraft. Slik et lysegrønt skudd vokser på en brukket stamme. Slik armen til en sjøstjerne vokser ut på nytt. Slik sår leges, og blåmerker gulner og blir friske. Slik et knekt bein blir sterkere.
Hvis du skyter oss, så blør vi, men vi kommer tilbake enda sterkere. For hver gang ondskap og hat strammer rundt oss, puster vi frisk luft som aldri før. Vi bringer farge til verden.
Det du hører nå, er kampsalmen til et folk som har lidd for lenge. Det er et rop som har runget i hundrevis på hundrevis av år.
Vi blir ikke borte.
Innlegget ble først publisert på Facebook.
